Inger Lise A. Delphin. Begrenset gjenbruk

Fyrverkeri er forbrenning av lett brennbare og eksplosive stoffer for å oppnå forskjellige lys- og knalleffekter. Det benyttes blandinger av karbon, svovel og harpikser tilsatt nitrater eller andre oksidasjonsmidler.

Blandingen kan tilsettes stoffer som gir lyset en særlig virkning, eksempelvis salter av antimon, som gir hvitt lys, strontium, som gir rød farge på lyset, eller barium, som gjør lyset grønt. Blandingen kan tilsettes pulver av metaller, for eksempel jern og kobolt, for å skape gnistregn.

Fyrverkeri finnes i mange forskjellige varianter, for eksempel stjerneskudd, romerske lys og raketter. Fyrverkeri brukes til fest, til militære formål og som signaler i nødssituasjon.

Tilvirkning og håndtering av fyrverkeri kalles pyroteknikk. Se pyrotekniske stoffer.

Fyrverkeri er regulert av Forskrift om fyrverkeri og pyrotekniske varer. I forskriften deles fyrverkeri inn i følgende klasser etter risikonivå:

  • Klasse I a: Kruttlapper, knall Bon-Bon, og lignende
  • Klasse I b: Bordbomber, Party-Poppers, stjerneskudd, og lignende
  • Klasse II: Markfyrverkeri samt mindre romerske lys, soler og annet fyrverkeri med begrenset fareområde
  • Klasse III: Raketter, luftbomber, ildbeger og større romerske lys og bombebatterier
  • Klasse IV: Profesjonelt Display-fyrverkeri

Aldersgrensen for kjøp av fyrverkeri er 18 år. Fyrverkeri klasse II og III tillates kun solgt til forbrukere i tidsrommet 27. til 31. desember. Forbrukere kan avfyre slikt fyrverkeri på nyttårsaften mellom kl. 18.00 og 02.00, med mindre regionale begrensninger har blitt pålagt. 

Annen avbrenning av fyrverkeri kan bare skje med brannsjefens tillatelse. Det gjelder egne bestemmelser for bruk av fyrverkeri klasse IV. 

Fra og med 2008 har det blitt innført totalforbud mot raketter med styrepinne. Fyrverkeri som kan forveksles med leketøy er også forbudt. Det er fremdeles tillatt å kjøpe og bruke bakkefyrverkeri.

Norsk brannvernforening holder kurs i pyroteknikk.

Kineserne og andre asiatiske folk brukte fyrverkeri i de første århundrer etter Kristus. Romerne tok muligens i bruk fyrverkeri allerede i det første århundre, og brukte det helt sikkert på 200-tallet. Etter en lang pause kom fyrverkeri igjen i bruk i Europa i middelalderen – gjerne i forbindelse med feiring av sankthans.

Fem brødre Ruggieri som kom fra Bologna til Paris i 1730 og deres etterkommere spilte en stor rolle i utviklingen av fyrverkeriteknikken. Under renessansen ble fyrverkeri vanlig takket være ildvåpenets utvikling, og ble blant annet brukt ved feiringen av statsoverhoders triumfer. På 1800-tallet begynte man å variere fargen på ilden ved å benytte ulike metalliske salter.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.