Fyrverkeri

Hver nyttårsaften skyter nordmenn opp raketter for mange millioner kroner. Fra Grefsen-området i Oslo. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.
sparklers
Stjerneskudd består av en metallpinne dekket av et brennbart materiale som inneholder jernfilspon, noe som gjør at det gnistrer mens det brenner
sparklers
Av /Shutterstock.
Fyrverkeri
.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Fyrverkeri er lys- og knalleffekter som man oppnår ved å forbrenne lett brennbare og eksplosive stoffer. Det benyttes blandinger av karbon, svovel og harpikser tilsatt nitrater eller andre oksidasjonsmidler. I Norge er det særlig på nyttårsaften man bruker fyrverkeri.

Blandingen kan tilsettes stoffer som gir lyset en særlig virkning, for eksempel salter av antimon, som gir hvitt lys, strontium, som gir rød farge på lyset, eller barium, som gjør lyset grønt. Blandingen kan tilsettes pulver av metaller, for eksempel jern og kobolt, for å skape gnistregn.

Fyrverkeri finnes i mange forskjellige varianter, for eksempel stjerneskudd, romerske lys og raketter. Fyrverkeri brukes til fest og feiring, til militære formål og som signaler i nødssituasjon.

Tilvirkning og håndtering av fyrverkeri kalles pyroteknikk. Se pyrotekniske stoffer.

Regelverk

Forskrift om fyrverkeri og pyrotekniske varer

Oppbevaring og bruk av fyrverkeri er regulert i forskrift om fyrverkeri og pyrotekniske varer. Forskriften regulerer blant annet hvilke fyrverkeri som er lovlig, når fyrverkeri kan kjøpes og når fyrverkeri kan brukes.

Fyrverkeri er i forskriften delt inn i følgende klasser etter risikonivå:

  • Klasse I a: Kruttlapper, knall Bon-Bon, og lignende
  • Klasse I b: Bordbomber, Party-Poppers, stjerneskudd, og lignende
  • Klasse II: Markfyrverkeri samt mindre romerske lys, soler og annet fyrverkeri med begrenset fareområde
  • Klasse III: Raketter, luftbomber, ildbeger og større romerske lys, bombebatterier og lignende.
  • Klasse IV: Profesjonelt Display-fyrverkeri

Salg av fyrverkeri i klasse II og III tillates kun til forbruker over disk i tidsrommet 27. til 31. desember. Det er ikke lov å selge fyrverkeri videre uten tillatelse til å drive handel med fyrverkeri. Forbrukere kan avfyre fyrverkeri i klasse II og III på nyttårsaften mellom kl. 18.00 og 02.00, med mindre regionale begrensninger har blitt pålagt. Aldersgrensen for kjøp av fyrverkeri er 18 år.

Enhver plikter å finne en egnet plass for avfyring av fyrverkeri. Ved valg av plass for avfyring skal det tas hensyn til at det ikke oppstår skade på liv, helse, miljø eller andre verdier.

Forbrukere kan ikke bruke fyrverkeri med klasse IV, raketter med klasse II og III samt pyroteknisk vare som kan forveksles med leketøy.

Lokale forhold som regulerer bruk av fyrverkeri

Fyrverkeri med forskjellige farger
Fyrverkeri i Bergen den 1. januar 2024
Fyrverkeri med forskjellige farger
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Kommunestyret kan på bakgrunn av lokale forhold fastsette forskrifter som regulerer bruk av fyrverkeri i kommunen. Forutsetningen for å fatte lokale forskrifter er at formålet er å verne liv, helse, miljø og andre verdier. Kommunen kan for eksempel opprette forbudssoner mot bruk av fyrverkeri. I Oslo kommune er det fattet en forskrift hvor det står at fyrverkeri ikke kan brukes innenfor ring 2 samt i områder med bevaringsverdig tett trehusbebyggelse ved Kampen og Vålerenga.

Historie

Kineserne og andre asiatiske folk brukte fyrverkeri i de første århundrer etter Kristus. Romerne tok muligens i bruk fyrverkeri allerede i det første århundre, og brukte det helt sikkert på 200-tallet. Etter en lang pause kom fyrverkeri igjen i bruk i Europa i middelalderen – gjerne i forbindelse med feiring av sankthans.

Fem brødre Ruggieri som kom fra Bologna til Paris i 1730 og deres etterkommere spilte en stor rolle i utviklingen av fyrverkeriteknikken. Under renessansen ble fyrverkeri vanlig takket være ildvåpenets utvikling, og ble blant annet brukt ved feiringen av statsoverhoders triumfer. På 1800-tallet begynte man å variere fargen på ilden ved å benytte ulike metalliske salter.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg