krystall - geologi

Bergkrystall, kvarts med ytre krystallflater dannet ved vekst i hulrom. Hardangervidda.
Bergkrystall
Lisens: CC BY SA 3.0

Krystall, fast stoff bygd opp av atomer, ioner eller molekyler i en regelmessig romlig ordning. I geologien er mineraler per definisjon krystallinske, der den regelmessige indre oppbygning gir seg ofte et ytre uttrykk i plane begrensningsflater, såkalte krystallflater. Krystallflater dannes naturlig der mineralet får vokse fritt, spesielt i sprekker og hulrom i berget, der de kan krystallisere fra sirkulerende varme væsker. Et av de vanligste eksemplene er bergkrystall, som er mineralet kvarts karakterisert av sekskantete søyler med pyramideformede topper.

Faktaboks

uttale:
krystˈall
etymologi:
av gresk ‘is’, også brukt om bergkrystall, som i oldtiden ble oppfattet som forsteinet is

Ordet krystall brukes særlig om slike velbegrensede mineraleksemplarer, men også mer generelt om mineralkorn. Uttrykket krystallinsk brukes om stoffer som har en ordnet indre oppbygning, i motsetning til amorfe stoffer.

De fleste faste stoffer er bygd opp av krystaller (er krystallinske), for eksempel mineraler og bergarter, metaller, såpe, gummi; den viktigste unntagelse er glass, inkludert vulkansk glass, som i virkeligheten er en underkjølt væske. Læren om krystallene med alle deres forskjellige geometriske former, egenskaper og struktur kalles krystallografi.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg