Aluminiumlegeringer, sammensmeltning av aluminium med andre metaller. De mest brukte legeringsmetallene er kobber, magnesium, silisium og mangan. I praksis inndeles ofte aluminiumlegeringer i støpelegeringer og knalegeringer (smibare legeringer), men denne inndelingen er ikke skarp, fordi mange aluminiumlegeringer kan brukes både som støpelegeringer og knalegeringer. Det skilles også mellom herdbare og ikke-herdbare aluminiumlegeringer. Herdbare kan herdes ved oppvarming fulgt av bråkjøling og lagring eller anløpning, mens ikke-herdbare bare kan oppnå bedre mekaniske egenskaper ved en kaldbearbeiding.

Det finnes mange forskjellige aluminiumlegeringer. De har et vidt bruksområde som skyldes at de har stor styrke i forhold til vekten. De brukes først og fremst i bygging av transportmidler, f.eks. fly, jernbanevogner, busser, biler og skipsoverbygg. Aluminiumlegeringer identifiseres ofte ved et kodenummer som også kan inneholde de kjemiske symbolene for legeringselementene. For noen aluminiumlegeringer er det innarbeidet navn, f.eks. duralumin (ca. 4 % kobber, ca. 0,5 % magnesium, ca. 0,5 % mangan), som er en av de eldste herdbare aluminiumlegeringer, silumin (ca. 13 % silisium og noe natrium), som er en støpelegering m.fl.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.