destillasjon

Destillasjon er en metode til å overføre en væske til damp som deretter kondenseres.

Forskjellige stoffer har forskjellig kokepunkt. En blanding av forskjellige stoffer i væskeform kan derfor skilles ved destillasjon, se damp–væske-likevekt. Unntaket fra dette er azeotrope blandinger.

Første kjente anvendelse av destillasjon er greske sjøfolks fremstilling av ferskvann fra sjøvann.

For temperaturømfintlige væsker brukes vanndampdestillasjon, vakuumdestillasjon eller molekylardestillasjon. 

Både vanndamp- og vakuumdestillasjon er i bruk for separasjon av fettsyrer av marin og vegetabilsk opprinnelse. Ved molekylardestillasjon er trykket så lavt at molekylenes frie veilengde er av samme størrelsesorden som avstanden mellom fordamper og kondensator, se kinetisk gassteori. 

Nitrogen og oksygen separeres ved destillasjon av luft som er avkjølt slik at den er flytende (nitrogen koker ved –195,8 °C og oksygen ved –182,9 °C). Luftens argon gjenfinnes i destillatet (oksygenet) og kan separeres fra dette i etterfølgende destillasjon.

Ved tørrdestillasjon opphetes organisk stoff, for eksempel tre, uten lufttilgang. Det foregår da en spalting av materialet og avdestillering av flyktige bestanddeler. Resten er trekull eller koks.

Metaller med lavt kokepunkt at de kan destilleres i apparatur av ildfast materiale. På den måten kan sink, som har kokepunkt 907 °C, skilles fra bly og jern. 

• Destillasjonskolonne 
• Destillasjonsapparat