Destillasjon er en metode til å rense en væske for uønskede stoffer, eller til å skille ulike stoffer fra hverandre. I en destillasjon overføres en væske til damp som deretter kondenseres. De uønskede stoffene fjernes ved at de enten fordamper ved lavere temperatur enn resten av væsken, eller ved at de blir igjen i væsken.

Brennevin fremstilles fra vin eller annen alkoholholdig drikke ved destillasjon.

Forskjellige stoffer har forskjellig kokepunkt. En blanding av forskjellige stoffer i væskeform kan derfor skilles ved destillasjon. Unntaket fra dette er azeotrope blandinger.

Den eldste kjente anvendelsen av destillasjon er greske sjøfolks fremstilling av ferskvann fra sjøvann.

For temperaturømfintlige væsker brukes vanndampdestillasjon, vakuumdestillasjon eller molekylardestillasjon.

Både vanndamp- og vakuumdestillasjon er i bruk for separasjon av fettsyrer av marin og vegetabilsk opprinnelse. Ved molekylardestillasjon er trykket så lavt at molekylenes frie veilengde er av samme størrelsesorden som avstanden mellom fordamper og kondensator, se kinetisk gassteori.

Nitrogen og oksygen separeres ved destillasjon av luft som er avkjølt slik at den er flytende (nitrogen koker ved –195,8 °C og oksygen ved –182,9 °C). Luftens argon gjenfinnes i destillatet (oksygenet) og kan separeres fra dette i etterfølgende destillasjon.

Ved tørrdestillasjon opphetes organisk stoff, for eksempel tre, uten lufttilgang. Det foregår da en spalting av materialet og avdestillering av flyktige bestanddeler. Resten er trekull eller koks.

Metaller med lavt kokepunkt at de kan destilleres i apparatur av ildfast materiale. På den måten kan sink, som har kokepunkt 907 °C, skilles fra bly og jern.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.