Sir Humphry Davy

KF-arkiv. fri

Humphry Davy, britisk kjemiker og oppfinner som ble adlet på grunn av sin store innsats i kjemien.

Davy var selvlært og ble en fengslende foreleser og eksperimentator. Fra 1798 arbeidet han ved The Pneumatic Institution i Bristol. Det var en privat institusjon opprettet for å utforske nyoppdagete gasser og deres mulige bruk i medisinen. Han arbeidet særlig med lystgass , som først  var fremstilt av Joseph Priestley i 1772. Davy oppdaget effekten av gassen som han selv ble avhengig av. Men det tok 40 år før den og andre gasser, som eter og kloroform, ble tatt i bruk som bedøvelsesmiddel.

I 1801 ble han tilbudt stilling som foreleser ved det nyetablerte Royal Institution i London for å arbeide med elektrokjemi (da kalt galvanisme). Forelesningene ble meget populære, og han steg raskt i gradene til laboratorieleder og professor. Ved hjelp av Voltas søyle (det første batteri) oppdaget og fremstilte han kalium og natrium i 1807. Han analyserte saltsyre og viste at oksygen ikke er en nødvendig bestanddel av syrer, som Antoine Laurent Lavoisier hadde hevdet. Han oppdaget også grunnstoffene kalsium og magnesium. Han fremstilte bor og barium som metaller i 1808. I 1812 ble sir Davy Humphry gift med en rik enke. Han ansatte Michael Faraday som sin assistent og reiste med ham og fruen til Frankrike og Italia og kom tilbake til London først i 1815. Han sa senere at Faraday var hans største oppdagelse.

I London konstruerte han en gruvelampe (Davys lampe), som han ikke patenterte, men som fikk stor betydning for sikkerheten i kullgruver.  Han ble utnevnt til baron i 1819, og i 1820 ble han president i the Royal Society.

Davy skulle ha kommet til Christiania i august 1824 og møtt Jöns Jacob Berzelius og Friedrich Wöhler hos apoteker Maschmann. Men Davy hadde mange interesser utenfor kjemien og valgte  heller å fiske ørret og laks. Han var pasjonert fluefisker og ble dermed den første som fisket med flue i Norge. Han hadde reist med dampbåt fra den britiske marine fra London til Mandal, videre til Arendal og Strømstad. Derfra dro han langs landeveien til København. Båten var kledd med kobberplater i bunnen, og Davy skulle undersøke om sink kunne spare skovlhjulene, som var av jern, for korrosjon.

Davy fisket i Mandalselven og noen andre elver på Sørlandet, men fikk bare markfisk. Han prøvde også i Glomma, men først i Götaelven ble det fisk med noen størrelse. Ved reisen slutt i Helsingør traff han Berzelius og i København Ørsted.

Davy var ikke bare kjemiker, men også dikter og maler. Sine erfaringer som fluefisker oppsummerte han i sin store bok Salmonia, som han fikk utgitt i to utgaver. Han døde av en arvet hjertelidelse, men avsluttet de siste månedene av livet med å skrive en bok som ble meget populær: Consolations in travel (Trøst i reiser). Han døde bare 50 år gammel i Genève og ble bisatt der.

Humphry Davy: Scandinavia Assessed in 1824. Brev til moren. Tatt fra John Davy: Memoirs of the Life of Sir Humphry Davy. London 1836.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.