jernoksider

Jernoksider er kjemiske forbindelser mellom jern og oksygen. Det mest kjente jernoksidet er rust.

Faktaboks

Uttale
jˈernoksˈider

Det finnes tre jernoksider: jern(II)oksid, med kjemisk formel FeO, jern(III)oksid med kjemisk formel Fe2O3. og jern(II,III)oksid. De benyttes i magnetbånd og som polérmiddel.

Ferritter, jernoksider med ytterligere kationer, er viktige magnetiske materialer.

Jern(II)oksid

Jern(II)oksid, også kalt wüstitt, er et ikke-støkiometrisk oksid med NaCl-struktur, med sammensetning mellom Fe0,90O og Fe0,95O.

Jern(III)oksid

Jern(III)oksid, Fe2O3, er meget utbredt som mineral under navnene rødjernstein, hematitt og jernglans. Under ulike navn, som engelsk rødt, venetiansk rødt, pompeiansk rødt, caput mortuum og kolkotar, blir oksidet brukt dels som malerfarge, dels som polérmiddel for glass, metaller og edelstener.

Jern(II,III)oksid

Jern(II,III)oksid, Fe3O4, inneholder både to- og treverdig jern og kan formelt beskrives som FeO·Fe2O3. Det er bestandigst av jernoksidene, og er et svart, metallglinsende stoff med god elektrisk konduktans (ledningsevne).

Jern(II,III)oksid er sterkt magnetisk (se ferrimagnetisme), og forekommer i naturen som mineralet magnetitt, som er det viktigste og mest utbredte jernmineralet. Store forekomster finnes i Nord-Sverige (Kiruna, Gällivare) og i Sør-Varanger.

Når jern forarbeides i varme, for eksempel ved smiing, dannes jernpartikler som oksideres til Fe3O4,og som kalles hammerslag.

På grunn av sin motstandsdyktighet mot syrer, alkalier og klor blir magnetitt brukt som elektrodemateriale ved kloralkalielektrolysen.

Ved svak glødning i luft oksideres fint fordelt Fe3O4 til en metastabil modifikasjon av jern(III)oksidet γ-Fe2O3 med bibehold av de magnetiske egenskapene.

γ-Fe2O3 fremstilles bedre ved luftoksidasjon av molekylære forløpere. γ-Fe2O3 omdannes reversibelt til α-Fe2O3, hematitt, ved 400 °C.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg