Akevitt er eit krydra brennevin som i hovudsak blir produsert i dei skandinaviske landa.
Faktaboks
- Uttale
- akevˈitt
- Etymologi
- av latin aqua vitae, ‘livsens vatn’
Akevitt blir laga ved at nøytral sprit blir tilsett krydderdestillat, der karve og/eller dill må vere hovudkrydder. Koriander, fennikel, anis, stjerneanis, paradiskorn og sitrusskal er også vanleg. Nyare norske produsentar nyttar også i stor grad lokale urter og plantar.
I Noreg blir akevitt for det meste produsert av sprit frå poteter, medan dansk og svensk akevitt gjerne blir laga av kornbasert sprit. Dansk akevitt er oftast vassklar og ulagra, medan svensk akevitt kan vere lagra. Dei fleste er likevel ulagra og stundom ein del søta. Alkoholstyrken i akevitt kan ikkje vere under 37,5 volumprosent, og i Noreg er den høgaste tillatne styrken 60 volumprosent. Dei fleste akevittane ligg likevel mellom 37,5 og 43 volumprosent.
Etter opphevinga av brennevinsforbodet i 1927 fekk Vinmonopolet monopol på akevittproduksjon og produserte merka som tidlegare var laga av private brenneri. Utover 1990-talet auka talet på akevittmerke, og akevitt gjekk frå å vere eit brennevin med eit litt belasta rykte til å bli eit anerkjent tilbehøyr til fleire typar mat. I 2005 blei produksjonsmonopolet avvikla, og det har sidan blitt etablert eit tjuetals destilleri (2021).
Det finst i dag mange akevittmerke, og i sortimentet til Vinmonopolet er det nærmare 300 sortar. Dei aller fleste er norske, men det finst også fleire danske og svenske og enkelte frå Frankrike og Tyskland. Det blir også produsert akevitt i Canada, USA og Finland og på Færøyane, Grønland og Island.
Akevitt er ei skandinavisk omskriving av det latinske «Aqua vitae», som på norsk betyr «livsens vatn». Same nemning finn vi i det franske «eau de vie» og det gæliske «Uisqhe beatha», som blei anglifisert til whisky.
Kommentarer (2)
skrev Helle Alfsen
svarte Anne Marit Godal
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.