Akevitt er et brennevin som overveiende blir framstilt i de skandinaviske landene. Nøytral sprit (oftest fra poteter) blir tilsatt uttrekk av forskjellige aromastoffer, og karakteriseres særlig av en mer eller mindre utpreget karvesmak. De fleste norske akevitter er gulbrune av farge og har vært underkastet kortere eller lengre tids lagring på eikefat. Linjeakevitt sendes i tillegg med båt over «linjen» det vil si over ekvator.

Etter at brennevinsforbudet ble opphevet i Norge i 1927, blir de norske akevittmerkene framstilt av Vinmonopolet. De tok utgangspunkt i de opprinnelige oppskriftene som var laget av private destillatører.

Fra 1996 står Vinmonopolets produksjonsselskap Arcus bak framstillingen av de tradisjonelle akevittene. De lager også et stort antall nye merker.

Dansk akevitt er oftest vannklar og ulagret, svensk akevitt er dels lagret, dels ulagret og delvis en del søtet.

Alkoholstyrken i akevitt varierer mellom 37,5 og 42 volumprosent.

I Norge er akevitt først nevnt i 1531, da Eske Bilde sendte erkebiskop Olav Engelbrektsson «nogit watn....som kallis Aqua vite och hielper samme watn for alle hande kranchdom som ith menniske kandt haffue indtwortis».

Forfatteren og embetsmannen Christopher Blix Hammer ble sentral for utbredelsen av akevitt i Norge med sin bok Chymisk-Oeconomisk Afhandling om Norske Akeviter, Bær-Tinkturer og Bær-Safter. Den ble utgitt i 1780.

  • Dege, Hroar (1997). Historien om de norske akevitter. Isbn 82-7627-016-6, Finn boka
  • Hammer, Christopher Blix (1780). Chymisk-Oeconomisk Afhandling om Norske Akeviter, Bær-Tinkturer og Bær-Safter. S. C. Schwach. Finn boka 
  • Heuch, Halvor (2002). Akevitt : en norsk brennevinshistorie. Isbn 82-02-22087-4, Finn boka

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

17. november skrev Helle Alfsen

Hei! Hva ble akevitten laget av i Norge før poteten kom rundt 1750?

17. november svarte Anne Marit Godal

Hei! Vi har dessverre ingen fagansvarleg for brennevin for tida, men det kan sjå ut til at det er korn. Sjå til dømes dette oppslaget: http://www.oa.no/i-gjovik/denne-potetforskeren-er-mildt-sagt-begeistret-for-akevitt/s/1-81-6911132 Venleg helsing redaksjonen

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.