anis

I Vesten brukes anisfrø først og fremst som krydder i brød og søtt bakverk, og som smakstilsetning i konfekt og likør. Smaken er søtlig og ligner lakris. I indisk mat brukes anis også til kjøtt og fisk. Frøene inngår i flere indiske krydderblandinger, blant annet pan masala, som serveres som forfriskning og munnrens etter måltidet.

Bladene og stilken kan tilberedes som grønnsak og kan minne litt om fennikel og selleri.

Av frøene utvinnes anisolje, som benyttes i hostesaft, likører og i parfymeindustrien.

Anis er en svært gammel kulturplante, og den har vært høyt skattet både som medisinsk og kulinarisk urt. Frøene er omtalt i Ebers-papyrusrullene, et medisinsk dokument som omhandler urter fra oldtidens Egypt, ca. 1500 fvt. Frøene ble blant annet benyttet ved balsamering.

Navnet anis kommer fra anethon, som egentlig er det greske ordet for dill. Dette har skapt en del forvirring opp igjennom tidene og gjort det vanskelig å skille mellom de to plantene i gamle skrifter.

Innen folkemedisinen har anis blitt benyttet mot fordøyelsesproblemer og luft i magen. Det har også blitt brukt, sammen med karve, i grøt til omslag, og i kokt melk mot hoste og heshet. Anisolje ble anvendt mot sug for brystet, og var ansett som et effektivt middel mot huggormbitt.

• skjermplantefamilien
• krydder