Vær betegner en rekke fenomener i den nedre atmosfæren, slik som vind og nedbør. Været er til enhver tid atmosfærens lokale egenskaper, først og fremst med tanke på trykk, fuktighet og temperatur.

Værfenomener

Hvor mye sollys som slipper ned til oss avhenger av hvor mye skyer det er på himmelen. Mengden vann som er i skyene, og hvordan de beveger seg, avgjør om vi får nedbør eller opphold. Lufttemperaturen avgjør om nedbøren faller som snø eller regn. Den påvirker selvfølgelig om vi føler oss varme eller kalde, med dette avhenger også i stor grad av vindstyrke og luftfuktighet.

Er atmosfæren stabil, får vi typisk jevn nedbør, yr og kanskje tåke. Hvis den er instabil, får vi bygevær, og muliggens styrtregn, hagl og tordenvær. Værfenomener kan forekomme i milde former, eller de kan bli ekstreme.

Vær i Norge

En værsituasjon med høytrykk og mye sol over Sør-Norge. Lavtrykk med frontsoner gir en mer skyet værtype, og trolig nedbør, i Nord-Norge. I Sverige er det torden, og i Norskehavet og Barentshavet skimtes tåkebanker. Satellittbildet har kunstige farger, det havet er mørkeblått, landområder er grønne, og lave skyer er lysegule. Høye skyer er hvite eller lyseeblå. De tykke linjene er frontsoner. L står for lavtrykk, og H for høytrykk.
Satellittbilde fra NOAA og væranalyse fra Meteorologisk institutt
NOAA, met.no.
Lisens: Brukerspesifisert

Vandrende lavtrykk

I Norge har vi mye vær. Kjølig polarluft møter varmere luftmasser fra sør, og det dannes lavtrykk ute i Atlanterhavet. Det vanligste er at disse «vandrende lavtrykkene» beveger seg nordøstover, og treffer Norskekysten i tur og orden. Lavtrykkene har med seg fuktighet og vind, og sørger for at det både regner og blåser en god del, særlig i de vestlige områdene og i fjellet.

Kaldluftsutbrudd

Relativt ofte, særlig om våren, ligger høytrykk og lavtrykk slik at det blir nordavind hele veien fra Nordpolen til Sør-Norge. Da dras iskald polarluft utover det åpne havet, og i slike kaldluftsutbrudd dannes det snøbyger og kanskje polare lavtrykk.

Vær under høytrykk

Innimellom kommer også høytrykk inn over Norge, og vi får en periode med lite vind, oppholdsvær og solskinn, også kalt pent vær. Noen ganger blir høytrykkende liggende lenge. Det gir lange perioder med pent vær, men også tørke, som igjen kan føre til ødelagte avlinger, vannmangel og skogbrann.

Hjemmelagd vær

Selv i situasjoner der både lavtrykk og kaldluftsutbrudd uteblir, mangler vi sjelden vær. På varme sommerdager blir den oppvarmede luften ved bakken instabil og beveger seg oppover. Da dannes det ofte ettermiddagsbyger, særlig i indre strøk. På kysten gjør den stigende luften at det kommer vind inn fra havet, som gradvis endrer retning i løpet av ettermiddagen. Det er dette som kalles solgangsbris eller sjøbris. Klare vinternetter legger til rette for strålingståke.

Atmosfæren

De fleste prosessene som forbindes med vær foregår i de nederste 10–20 kilometrene av atmosfæren, som kalles troposfæren. Det er her det er mest fuktighet og mest bevegelse i luften. Terrenget påvirker også været på mange ulike måter.

Likevel skjer det også mye i øvre luftlag, særlig i stratosfæren. Fjellbølger kan forplante seg oppover, ta med fuktighet, og bidra til at det dannes perlemorskyer. Selv om det er mindre luft i stratosfæren, er den i bevegelse, og det foregår temperaturendringer også der.

Vær og klima

Hva slags vær som er vanlig ulike steder, avhenger av en rekke faktorer; breddegrad, topografi, og hvor langt fra havet stedet ligger, er blant de viktigste. Det været som er vanlig på et sted, over lengre tid, er det som kalles klima. Variasjoner i været foregår på en tidsskala fra minutter eller timer, til dager (i sjeldne tilfeller uker). Også klima varierer, men da er tidsskalaen tiår, århundrer og årtusener.

Værvarsling

Siden vær per definisjon er noe som har innvirkning på mennesker, er det naturlig at mange er opptatt av hva slags vær vi har i vente. I beste fall er det et spørsmål om man trenger solkrem eller paraply, i verste fall står liv og store verdier på spill. Å forutsi været er derfor noe man har arbeidet med i svært lang tid. Vi har gått fra spådommer basert på en god blanding av lokalkunnskap, værtegn og overtro, til værvarsel beregnet ved hjelp av observasjoner, fagkunnskap og avanserte modellberegninger. Det er vanligvis mulig å varsle været relativt nøyaktig ett til tre døgn frem, og man kan ofte gi visse indikasjoner 4 til 7 døgn frem i tid.

Det som skjer i stratosfæren, er mer forutsigbart enn den kaotiske troposfæren, og siden troposfæren og stratosfæren påvirker hverandre, kan dette utnyttes til å lage bedre sesongvarsler.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg