Dill. Av /Shutterstock. Begrenset gjenbruk

dill

Dill
Av /KF-arkiv ※.

Artikkelstart

Dill er en ettårig urt i skjermplantefamilien. Den blir inntil én meter høy, har trådaktig delte blad og gule blomster, og er rik på eteriske oljer. Den er mye brukt som krydder.

Faktaboks

Vitenskapelig navn
Anethum graveolens
Beskrevet av
Carl von Linné

Beskrivelse

Dill stammer fra middelhavslandene og dyrkes som krydderplante. Den benevnes bladdill, grønn dill, skjermdill eller krondill etter hvilken plantedel som benyttes. Bladdill høstes når planten er 15–40 centimeter. Krondill høstes først når blomstringen er avsluttet.

Skjermdill, også kalt blomsterdill, som er skjermene med umodne frø, brukes til syltede agurker, pickles med mer. Bladene blir brukt som smakstilsetning til sild, poteter og flere slags skalldyr. De kan tørkes.

Dill er en hardfør plante som kan dyrkes overalt i Norge.

Bruk

Dillblader brukes ofte til ferskvannskreps og gravlaks, men passer til allslags skalldyr, fisk, skjell og annen sjømat. Dill passer også til kokte poteter, i salater, dressinger, kryddersmør og majoneser.

Kokt fisk med poteter og dillsaus
Av /Shutterstock.

Dillblader brukes ofte til ferskvannskreps og gravlaks, men passer til allslags skalldyr, fisk, skjell og annen sjømat. Dill passer også til kokte (ny-)poteter, i salater, dressinger, kryddersmør og majoneser.

Dillfrø er velegnet i grønnsaksretter med kål, surkål, rødbeter, løk og poteter. Både frøene og blomstene har lang tradisjon som smakstilsetning i nedlagt sild, sursyltede grønnsaker og eddiker. Frøene kan males og brukes som krydder i sauser og supper.

I India blir dillfrø ofte tilsatt i karriblandinger og pickles.

Eterisk olje fra frøene brukes til å smaksette brennevin og i parfymeindustrien.

Historie

Anethum graveolens, dill. Foto fra: Åmølle nær Hadsund, Jylland, Danmark

Dill har lang historie som kulturplante og er omtalt i Ebers-papyrusrullene (medisinsk dokument som omhandler urter fra oldtidens Egypt, rundt år 1500 fvt.). Urten var også populær i Romerriket og er nevnt i Apicius, en samling oppskrifter fra cirka 400 år fvt. Planten ble spredd nordover av romerne, som tok den med seg på sine erobringstokter. Senere brakte munkene den videre til Norden og Norge. Urten ble dyrket rundt om i landet, og i urtehager ved Akershus festning var den et fast innslag allerede på slutten av 1500-tallet.

Innen folkemedisinen ble dillfrø benyttet mot blant annet kolikk hos småbarn og til ammende mødre. Avkok av planten skulle virke beroligende og ble brukt som søvnmiddel. I germansk folkemedisin er dill, i likhet med karve og fennikel, verneråd for kveg «når onde makter menes å ta melken fra dem».

Navnet dill kommer trolig av det saksiske ordet dylle, som betyr «å bysse i søvn».

Les mer i Store norske leksikon

Faktaboks

dill
Anethum graveolens
Artsdatabanken-ID
100262
GBIF-ID
3034646

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg