Rolfsens pedagogiske prosjekt viser seg i hvilke tekster han tok med. Læreboka har mange sjangrer, men det er fortellingene som dominerer, tett fulgt av skildringer og lyrikk. Rolfsen har prioritert tekster og sjangrer som barna likte å lese.
De argumenterende tekstene er ofte «gjemt» eller bygget inn i beskrivende og fortellende tekster, som når artikler om ulike typer arbeid er ledsaget av en begeistring for framskrittet, eller når personer står fram som gode moralske eksempler. Rolfsen arbeidet mye med å gi fagstoffet en fordøyelig form, og lagde blant annet sangene «Elverim» og «De norske fjelde» for å få sunget lærdommen inn i lette vers på kjente melodier.
Også prosalyrikk er representert, blant annet gjennom en begeistret tekst om våren, skrevet av Alexander Kielland. Her ligner landet en jette som vasker seg, «mens det iskolde vannet strømmer nedover de senesterke lemmer. ».
Fortellingene i leseboka kan være oppdiktet, men kan ofte også like gjerne være fra virkeligheten, med øyevitneskildringer fra leirras i Verdalen, storm på Finnmarksfjellet, eller fra åpningen av Suezkanalen. Den siste teksten er fortalt av forfatteren Henrik Ibsen, og tilrettelagt av Rolfsen etter muntlig fortelling. Suezkanalen beskrives som «den nye verdensvei»: «En skillevæg mellem folkene var taget bort. Som et blankt baand skjærer det sig gjennem ørkenen, og dette blanke baand som binder østen og vesten sammen…»
Leseboka inneholder også mange reiseskildringer. De handler ikke bare om fjerne land, men mest av alt om Norge, om Jotunheimen, om norske dalfører og gamle norske byer, og om en dag i Hovedøyas kloster.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.