Arkivlova er ei norsk lov som med tilhøyrande forskrifter regulerer arkivverksemda i Noreg og spesielt arkiv innan offentleg forvaltning.
Arkivlova inneheld dei grunnleggjande føresegnene om oppgåve- og ansvarsfordelinga på det offentlege arkivområdet, og dessutan om verneverdige privatarkiv og privatarkiv med offentleg tilknyting.
Ifølgje formålsparagrafen skal arkivlova «tryggja arkiv som har monaleg kulturelt eller forskingsmessig verde eller som inneheld rettsleg eller viktig forvaltingsmessig dokumentasjon, slik at desse kan verta tekne vare på og gjorde tilgjengelege for ettertida» (§ 1).
Arkivforskrifta (Forskrift om offentlege arkiv) er heimla i arkivlova og gir føresegner om arkivarbeidet i offentlege organ og fastslår at det overordna ansvaret ligg hos den øvste leiinga i organet (§ 1). Forskrifta inneheld føresegner om arkivansvar, arkivhald, ordningar og rutinar og dessutan avlevering til arkivdepot, og gir heimel for Riksarkivaren å gi detaljerte forskrifter på enkelte område.
Forskrifta til riksarkivaren gir dei utfyllande føresegnene om blant anna arkivrutinar, arkivsystem, lagringsmedium, bevaring og kassasjon og avleveringsrutinar.
Arkivlova vart vedteken i 1992, men tredde i kraft først i 1999. Årsaka til den langstrekte prosessen fram til iverksetjing var behovet for å tilpasse forskriftene til arkivfaglege prinsipp, arbeidsmåtane til forvaltninga og lovtekniske krav.
Arkivlova erstatta eit regelverk spreidd på ulike lover og resolusjonar med eit felles regelverk for den offentlege forvaltninga heimla i lov.
Regjeringa la i oktober 2021 fram eit forslag til ny arkivlov, som blant anna skal vere tilpassa digitaliseringa av forvaltninga.
Kommentarar
Kommentarar til artikkelen blir synleg for alle. Ikkje skriv inn sensitive opplysningar, for eksempel helseopplysningar. Fagansvarleg eller redaktør svarar når dei kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logga inn for å kommentere.