Saudi-Arabias utenrikspolitikk

Saudi-Arabia har i kraft av sin økonomiske styrke og som vokter av islams helligste steder, Mekka og Medina, betydelig innflytelse i Midtøsten og den islamske verden. Saudi-Arabia er den dominerende makt i Golf-regionen, økonomisk, politisk og militært, og et toneangivende medlem både av den regionale samarbeidsorganisasjonen GCC og OPEC. Saudi-Arabia var med på å danne begge organisasjoner, så vel som Den arabiske liga.

Innen regionen har særlig utviklingen i Iran etter revolusjonen 1979, og i Irak etter Baath-regimets fall 2003 vært fulgt nøye – ut fra det saudiske regimets bekymring for sjiaenes styrkede rolle i regionen og innflytelsen på Saudi-Arabias eget sjia-mindretall.

Tidligere lå den utenrikspolitiske oppmerksomhet særlig på de to hashemittiske statene Jordan og Irak; det saudiske kongehuset hadde nedkjempet den klanen som besatte tronen i disse to statene, som begge var etablert av Storbritannia etter første verdenskrig. Frykten for det hashemittiske Iraks innflytelse lå til grunn for inngåelsen av en gjensidig forsvarsavtale med Egypts radikale regime i 1955. Samtidig styrket Saudi-Arabia forbindelsen med USA, som på sin side ønsket å tette et opplevd sikkerhetsvakuum i forhold til en kommunistisk trussel etter Suez-krisen, med å sikre seg allierte og baser i regionen. Saudi-Arabia ble trukket inn i den kalde krigen også under borgerkrigen i Jemen i begynnelsen av 1960-årene.

Saudi-Arabia har spilt en forholdsvis tilbaketrukket rolle i Midtøsten-konflikten, dvs. spørsmålet om Palestinas fremtid, men har bidratt økonomisk og politisk. Landet deltok med en mindre styrke på Jordans og Iraks side under Seksdagerskrigen i 1967, men har for øvrig ikke vært militært involvert.

Etter Oktoberkrigen i 1973 deltok Saudi-Arabia gjennom OPEC i oljeembargoen mot vestlige stater. Kampanjen ga Saudi-Arabia en sterkere posisjon i den arabiske verden enn tidligere. Forholdet til Egypt bedret seg under president Sadat i 1970-årene. Saudi-Arabia støttet al-Sadats fredsinitiativ overfor Israel i 1977, men tok de øvrige arabiske lands side og brøt de diplomatiske forbindelser med Egypt etter inngåelsen av fredsavtalen med Israel 1979.

I 1970-årene var Saudi-Arabia og Iran stilltiende allierte for å bremse innflytelsen til sekulære og radikale arabiske stater, og den iranske revolusjonen 1979 var derfor et tilbakeslag også for Saudi-Arabia. Sovjetunionens invasjon av Afghanistan samme år bidro til frykt for kommunismens fremmarsj, hvilket forente Saudi-Arabia og USA til å etablere og støtte den afghanske motstandsbevegelsen. Mange saudiere sluttet seg til denne, blant andre Osama bin Laden; og flere veteraner fra Afghanistan skulle bli sentrale medlemmer av al-Qaida så vel som i den militante islamske motstanden i Saudi-Arabia. Saudi-Arabia var et av få land som anerkjente Taliban-regjeringen i Afghanistan.

Krigen mellom Irak og Iran (1980–88) innebar også en trussel for Saudi-Arabia. Begge regimer hadde territorielle ambisjoner og var rivaler som regionale stormakter. Saudi-Arabia valgte å støtte Irak i frykt for innflytelsen til det iranske sjia-regimet. Golfkrigen 1991 styrket Saudi-Arabias stilling i regionen og førte også til gjenopprettede diplomatiske forbindelser med Russland og Iran. Etter regimeskiftet i Irak 2003, og påfølgende valg som gav landets sjiaer større innflytelse, er den samlede innflytelsen til Iraks og Irans sjiaer en kilde til uro i Saudi-Arabia, som er sunni-dominert, men med et sjia-mindretall.

I 1992 kom det til en mindre grensetrefning mellom militære enheter fra Saudi-Arabia og Qatar. 1999 undertegnet de to land en demarkasjonsavtale. Saudi-Arabia hadde i 1990-årene fortsatt flere uavklarte grensetvister. En avtale ble inngått med Oman 1995, med Jemen 2000 og med Qatar 2002. I 1997 og 1999 var det væpnede sammenstøt mellom grensevakter fra Saudi-Arabia og Jemen, som følge av en kontrovers over en øy i Rødehavet begge land gjør krav på. Frykt for infiltrasjon av terrorister og våpen fra Jemen førte i 2004 til at Saudi-Arabia begynte å bygge en sikkerhetsmur ved grensen.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg