Houthi-bevegelsen

Houthi-bevegelsen ble etablert i 1992 med utspring blant de sjiamuslimske zaidiene nord i Jemen. Den har fått navn etter grunnleggeren Hussein Badreddin al-Houthi (1959–2004), som ble drept i sammenstøt med regjeringsstyrker i 2004. Den kaller seg offisielt for Ansar Allah («Guds tilhengere»).

Grupperingen ble opprinnelig opprettet som en teologisk gruppe under navnet al-Shabab al-Mumin («Troende ungdom») i Saada-fylket nord i Jemen. Dette er et område hvor den sjiaislamske retningen zaidi står sterkt. Gruppen drev bevisstgjøring blant ungdom for å styrke kunnskapen og oppslutningen om zaidi-troen og forfektet først toleranse tuftet på en kulturell visjon.

Zaidiene har tatt sitt navn etter Zayd bin Ali, oldebarnet til Ali, profeten Muhammeds svigersønn. Følgere av den zaidiske trosretningen innen islam, ledet av zaidi-imamer, etablerte seg i det nordlige Jemen i det niende århundre. Da det osmanske riket falt sammen etter første verdenskrig, tok et zaidi-monarki over makten i Nord-Jemen, til kongedømmet ble fjernet etter militær intervensjon fra Egypt i 1962.

Selv om houthiene er sjiiaer, og støttes fra det sjiittiske Iran, deler ikke houthiene den religiøse læren som forfektes der eller av Hizbollah i Libanon. Derimot uttrykker Houthi-bevegelsen politisk støtte til både Hamas i Palestina og Hizbollah. Alle disse bevegelsene støttes av Iran.

Som følge av borgerkrigen i Jemen, og foranlediget av den amerikanske invasjonen av Irak i 2003, har houthiene utviklet seg fra en religiøs og sosial bevegelse som skulle forsvare zaidienes minoritetsinteresser i det nordlige Jemen. Houthi-bevegelsen har blitt en militær kraft i den sørlige delen av Den arabiske halvøy, og en aktør i regionale konflikter.

Høsten 2004 brøt det ut væpnede sammenstøt mellom houthiene og jemenittiske regjeringsstyrker, og opprørsgruppen startet en militær kampanje – etter eget sigende i selvforsvar – som varte til en våpenhvile ble inngått i 2010. Deretter deltok houthiene under opprøret i Jemen – som del av Den arabiske våren – i 2011 og i den påfølgende nasjonale dialogen som ble startet av Golfrådet.

Fra 2011 har houthiene styrket sin militære evne og gradvis tatt kontroll over stadig større deler av landet. I september 2014 erobret houthiene deler av hovedstaden Sana. I januar 2015 inntok houthi-soldater presidentpalasset i Sana, for deretter i februar samme år å ta makten i landet, i det som er betegnet som et kupp – etter å ha oppløst Jemens nasjonalforsamling. I desember etablerte bevegelsen, sammen med allierte, en rivaliserende regjering.

Houthi-bevegelsen framholdt at den kjempet mot korrupsjon og diskriminering, og at et mer representativt styresett har vært målet. Gruppen støtter også folkelige krav om bedre økonomiske kår. Den bekjemper terrorgruppen al-Qaida, som gjennom al-Qaida på Den arabiske halvøy (AQAP) har fotfeste i landet. Jemens myndigheter hevdet på sin side at houthiene ville overta makten i landet for å innføre religiøs lovgivning basert på zaidi-læren.

USAs invasjon av Irak under den tredje Golf-krigen i 2003 – og den jemenittiske president Ali Abdullah Salehs støtte til den – førte til at Houthi-bevegelsen endret politikk. Houthiene fikk en politisk brodd mot USA og Israel, samtidig som bevegelsen utviklet seg til en mer slagkraftig militær styrke. Utviklingen i regionen førte til at Houthi-bevegelsen tok i bruk en sterkt anti-amerikansk, anti-israelsk og antisemittisk retorikk. Denne var lenge mest politiske slagord, men ble så omsatt til militær praksis som følge av Gazakrigen i 2023.

Houthiene ble tidlig beskyldt for å motta utenlandsk støtte, spesielt fra Iran og fra Hizbollah. Omfanget av støtten er uklar og til dels bestridt. Blant annet skal houthiene ha mottatt raketter og droner fra Iran. Slike skal ha blitt brukt i angrep mot mål i Saudi-Arabia blant annet i 2022 og mot Israel i 2024.

Flere andre land i regionen, anført av Saudi-Arabia, støtter den jemenittiske regjeringen som ble fjernet av houthiene. Saudi-Arabia har satt Houthi-bevegelsen på sin liste over terrororganisasjoner. USA satte i 2024 houthiene på sin liste over globale terrorgrupper.

I 2015 iverksatte en saudi-ledet koalisjon en militær offensiv mot houthiene i Jemen. Denne fikk navnet Operation Decisive Storm, og omfattet angrep fra luft og sjø samt bakkestyrker. Den innledet det som er blitt en krig som har spredd seg til størstedelen av Jemen, og som skapte en av de alvorligste humanitære katastrofer på 2000-tallet.

Det er uklart hvor stor militær styrker houthiene har. Ifølge egne tall hadde bevegelsen i 2018 rundt 60 000 soldater. Til disse hører mange barnesoldater. Andre kilder har satt tallet vesentlig lavere. Senere har Houthi-bevegelsen både rekruttert flere soldater og skaffet seg flere, og mer avanserte, våpen.

• Jemens samtidshistorie
• Krigen i Jemen 2015–