Siden Abdulaziz Ibn Saud samlet størsteparten av Den arabiske halvøy i 1932 har Saudi-Arabia vært et eneveldig og enhetsstatlig monarki. Landets grunnlegger fikk 45 erkjente sønner, hvorav mange har preget statsstyret. Seks av disse har etterfulgt ham som konge og regjeringsleder: Saud, Faisal, Khalid, Fahd, Abdullah og Salman. Tronfølgen baserer seg verken på formelle regler eller en etablert tradisjon, og kongen utnevner i realiteten selv sin kronprins og tronarving, samt regjeringen. Kongen har også tittelen «beskytter av de to hellige byer», som viser til islams to helligste byer, Mekka og Medina som ligger i Saudi-Arabia.
Saudi-Arabias politiske system
Kronprins Mohammed bin Salman er Saudi-Arabias mektigste mann. Faren, kong Salman Abdul Aziz (portrettert bak) skal lide av Alzheimers sykdom.
Forfatning og rettsvesen
Saudi-Arabia har ingen vanlig forfatning, men fikk i 1992 et sett med styrende prinsipper som blant annet slår fast enkelte av borgernes plikter og rettigheter, samt at landets konger skal være direkte etterkommere av Ibn Saud. Den første artikkelen proklamerer at landets grunnlov er islam.
Loven er dermed i hovedsak ikke kodifisert, og landet skal i prinsippet styres ut i fra islamsk lov, sharia. I de fleste tilfeller følges den konservative islamske hanbali-lovskolen. I tillegg kan kongen utstede lover i form av kongelige dekreter, ofte omhandlende saker som ikke dekkes av islamsk lov, for eksempel trafikkforseelser.
Rettsvesenet er dominert av det konservative religiøse establishmentet. Det øverste justisråd omfatter 11 medlemmer, og er den øverste domstol. Det fører tilsyn med de øvrige domstolene, uttaler seg i saker oversendt av justisministeren og kommer ellers med uttalelser om juridiske spørsmål. Videre er det en kassasjonsrett, ledet av høyesterettsjustitiarius, en rekke allmenne (offentlige) domstoler og spesialretter, blant annet for næringslovgivning. Flere sivile lover er blitt innført.
Saudi-Arabia praktiserer korporlig avstraffelse, herunder pisking, amputasjon samt henretting ved halshugging.
Politisk system
Kongen innehar lovgivende, utøvende og dømmende makt. Landet fikk i 1993 et nasjonalt konsultativt råd (Majlis al-shura), som fra 2005 har 150 medlemmer. Medlemmene utnevnes av kongen og sitter i fire år. I 2013 ble kvinnelige medlemmer første gang utnevnt, og rundt 20 prosent av rådets medlemmer har siden vært kvinner. Rådet kan ta initiativ til lovgivning og føre tilsyn med regjeringens politikk.
Saudi-Arabia er delt inn i 13 administrative regioner, som igjen er delt inn i distrikter. Guvernører, oftest medlemmer av kongefamilien, blir oppnevnt fra sentralt hold. I 2005 ble det for første gang avholdt valg til om lag halvparten av kommunale råd. I 2015 hadde kvinner for første gang stemmerett ved valg. Politiske partier er ikke tillatt, og de valgte kommunale rådene har liten innflytelse.
Les mer i Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.