Haiyan
En humanitær krise kan være naturskapt eller menneskeskapt, eller en kombinasjon. Her har «supertyfonen» Haiyan truffet land i Filippinene i 2013, og etterlatt seg flere samfunn i total ruin, med store menneskelige lidelser.
Av /Reuters/NTB.

En humanitær krise er en situasjon som utgjør en kritisk trussel mot liv, helse eller grunnleggende livsvilkår for et stort antall mennesker i et område. Det skyldes ofte akutte katastrofer som følge av konkrete hendelser som jordskjelv eller ekstremvær, men i det humanitære systemet er det bred forståelse av at mange humanitære kriser har langvarig natur og komplekse årsaksforhold, for eksempel i borgerkrig eller permanente flyktningsituasjoner.

Faktaboks

Også kjent som

humanitær katastrofe

Begrepet brukes likevel mest om situasjoner som bærer preg av å være en unntakstilstand som truer størsteparten av befolkningen i et avgrenset område. Det er ikke vanlig å bruket ordet om utbredt fattigdom, undertrykkelse eller andre forhold som kan utgjøre like alvorlige trusler mot like mange mennesker. Dette handler ikke om prioritering, men reflekterer en internasjonal arbeidsdeling mellom ulike aktører og profesjoner: En humanitær krise krever humanitær bistand, mens den internasjonale responsen på varig fattigdom og mange andre kritiske utfordringer er utviklingsbistand.

Årsak til humanitære kriser

FN og andre skiller mellom naturskapte humanitære kriser som jordskjelv, vulkanutbrudd eller ekstremvær, og menneskeskapte kriser som krig og flyktningsituasjoner. I praksis er årsakene ofte overlappende; for eksempel ligger det ofte menneskelige valg bak menneskers sårbarhet for mange naturfenomener, og menneskeskapte klimaendringer øker risikoen for noen naturskapte kriser. Teknologiske katastrofer (for eksempel akutt forurensning eller eksplosjoner) regnes tidvis som en egen kategori. Begrepet «komplekse nødsituasjoner» (complex emergencies) brukes om situasjoner med komplekse årsaksforhold, ofte langvarige.

Internasjonal respons

Det er stor forskjell på humanitære kriser med tanke på den internasjonale responsen. Dette henger blant annet sammen med internasjonal medieoppmerksomhet.

Plutselige og uforutsette hendelser leder ofte til mye internasjonal oppmerksomhet og store humanitære operasjoner. Det er typisk for en del typer naturkatastrofer. Noen langvarige kriser får gjerne lite internasjonal medieoppmerksomhet og får ikke like mye internasjonal respons. Det gjelder blant annet for en del humanitære situasjoner i Sahel og på Afrikas horn, og kalles gjerne «glemte kriser».

Det er et samspill mellom humanitære organisasjoner og den internasjonale medieoppmerksomheten; humanitære organisasjoner jobber aktivt for å påvirke medier, og tilbyr informasjon, bilder og tilgang til kriserammede områdene, noe som gir bedre mediedekning og som igjen vil styrke innsamlingsresultatene. Krigen i Biafra 1967-1970 er det første eksemplet på dette samspillet, og den første humanitære krise der fjernsynsbilder spilte en viktig rolle i responsen. Senere har en del humanitære kriser vært preget av en lignende dynamikk, mens andre pågår i årevis nesten uten internasjonal oppmerksomhet.

Eksempler på humanitære kriser

  • Hungersnød som følge av avlingssvikt har rammet landbrukssamfunn til alle tider. Et kjent historisk eksempel er da Irland ble rammet av alvorlig hungersnød i 1845 til 1849 etter at sykdom rammet potetproduksjonen i landet. I nyere tid skjer dette med ujevne mellomrom i land der store deler av befolkningen er avhengig av landbruk og statens kapasitet er begrenset. Det har for eksempel skjedd flere ganger på Afrikas horn de siste tiårene.
  • Jordskjelv har ved mange tilfeller forårsaket store humanitære kriser. Et av de verste i nyere tid var i Haiti i 2010.
  • Tsunamier, oftest forårsaket av jordskjelv under havflaten, rammer kystsamfunn over store områder. Tsunamien i det indiske hav i 2004 tok livet av nesten 300 000 mennesker.
  • Ekstremvær kan både ta liv umiddelbart og skape humanitære kriser blant annet gjennom ødelagt infrastruktur, oversvømmelser, jordras og avlingssvikt. Tropiske lavtrykk (orkan, syklon eller tyfon) forårsaker humanitære kriser nesten årlig. Syklonen som rammet Bangladesh i 1970 regnes som den verste. Den kostet anslagsvis en halv million menneskeliv.
  • Krig og borgerkrig er i de fleste tilfeller en humanitær krise i seg selv, men har i en del tilfeller mange ringvirkninger, inkludert flyktningstrømmer, som forverrer de humanitære konsekvensene og fører til store sivile lidelser langt utover selve krigshandlingene. Eksempler fra nyere tid er krigen i Syria og borgerkrigen i Jemen.
  • Langvarige komplekse humanitære situasjoner har gjerne sin opprinnelse i borgerkrig, men preges av kompleks sosial og politisk dynamikk og få utsikter til snarlig løsning. Sør-Sudan er et eksempel på en slik situasjon: Store deler av befolkningen har vært utsatt for humanitære kriser i flere tiår som følge av borgerkrig, både da landet var en del av Sudan og etter selvstendigheten. Somalia er i en lignende situasjon.
  • Teknologiske katastrofer med høy dødelighet skjer ikke like hyppig som naturkatastrofer og andre menneskeskapte kriser. Den sannsynligvis verste skjedde i Kina i 1975, da Banqiao-dammen i Henan ble ødelagt under en tyfon. Tallene er usikre, men noen anslag tilsier mer enn 200 000 omkomne og millioner av hus ødelagt. Et giftutslipp i Bhopal i 1984 tok livet av inntil 30 000 mennesker.
  • Epidemier kan true svært mange mennesker, men passer ikke alltid inn i begrepet humanitær krise. Lokale epidemier, særlig kolera, er en vanlig konsekvens av humanitære kriser.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg