Romania har en rikt variert og egenartet folkemusikk. Viktige former er doina (fritt ornamenterte gjetersanger), kolinde (julesanger i streng rytme) og hora (folkedanser). Dansemusikk spilles ofte på fele, sekkepipe og gjeterfløyte. Ellers benyttes nai (panfløyte), cobza (lutt), táogató (et obolignende instrument) og hakkebrett. Folkemusikken karakteriseres ved pentatonikk, modale skalaer, kompliserte rytmer og uttrykksfull melodisk ornamentikk.

Kirkesangen bygger på bysantisk tradisjon, med innslag av gregoriansk påvirkning og bruk av orgel. Den kunstmusikalske utviklingen skjøt fart på 1800-tallet, da slutten på tyrkerveldet åpnet for impulser fra tysk og italiensk musikk. En særlig fremstående komponist på 1900-tallet var Georges Enescu, som vant internasjonal anerkjennelse både som fiolinist og komponist. Hans musikk viser melodiske og rytmiske berøringspunkter med folkemusikken, mens den harmonisk mer er i pakt med vestlig tradisjon. Paul Constantinescu komponerte operaer, oratorier og bearbeidet folketoner. Friere i forholdet til folketonen er Dimitrie Cuclin, Mihail Jora, Martin Negrea, Ludovic Feldman og Theodor Rogalski.

Kjente utøvere er dirigentene Sergiu Celibidache og Constantin Silvestri, pianistene Dinu Lipatti og Clara Haskil, panfløytespilleren Gheorghe Zamfir og sangere som Ileana Cotrubas, Virgina Zeani og Angela Gheorghiu.

Av kjente musikkinstitusjoner kan nevnes nasjonaloperaen i Bucureşti (grunnlagt 1919), byens filharmoniske orkester og musikkhøyskole. Det finnes for øvrig permanente operahus og symfoniorkestre bl.a. i Cluj og Timişoara, likeledes konservatorier i Cluj og Iaşi. Universitetene i Bucureşti og Cluj har undervisning i musikkvitenskap.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.