Etter forfatningen av 1991, senest endret 2003, er Romania en demokratisk enhetsstat. Styreformen kombinerer det presidentielle og det parlamentariske, etter mønster av den franske femte republikk. På den ene siden har statsoverhodet, en president valgt i allmenne valg for fem år med mulighet for gjenvalg én gang, en del utøvende funksjoner, bl.a. innen utenrikspolitikken. På den annen side er det en regjering, utgått fra og ansvarlig overfor nasjonalforsamlingen, bestående av et deputertkammer (Camera Deputaților) og et senat (Senatul).

Nasjonalforsamlingen har lovgivende og bevilgende myndighet. Enkelte saker behandles ved at de to kamrene har felles møte, blant annet statsbudsjettet. Andre saker behandles separat i de to kamrene, noen typer saker først i deputertkammeret, andre typer først i senatet. Grunnlovsendringer krever to tredjedels flertall i begge kamre. Hvis kamrene ikke er enige om slike endringer, kreves det tre fjerdedels flertall i felles møte. En grunnlovsendring er bare gyldig dersom den bekreftes i en folkeavstemning. Begge kamre velges for fire år i allmenne og direkte valg. Valgordningen var før forholdstallsvalg i flermannskretser, men er endret til flertallsvalg i énmannskretser, men med modifikasjoner i retning forholdstallsvalg etter nokså kompliserte regler.

Antall parlamentarikere bestemmes i utgangspunktet av folkemengden i valgkretsen (1 senator per 160 000, 1 deputert per 70 000). Men det endelige antall parlamentarikere etter et valg kan være større enn disse tallene skulle tilsi, noe som skjedde ved valget i desember 2012. Valgordningen innebærer nemlig at valgdistrikter kan oppnå utjevningsmandater. Antall utjevningsmandater er ikke bestemt på forhånd, men er avhengig av i hvor mange eller få énmannskretser i valgdistriktet én av kandidatene oppnådde 50% av stemmene + 1 stemme og dermed ble direkte valgt. Det er 43 valgdistrikter (41 fylker, hovedstaden București, samt et eget valgdistrikt for rumenere bosatt i utlandet). Etter valget i 2012 har Senatet 2012 176 medlemmer, Deputertkammeret 412 medlemmer; av disse er 18 reservert for minoritetsrepresentanter. Anerkjente nasjonale minoriteter som ikke får valgt noen deputert eller senator etter de vanlige reglene, har på visse betingelser krav på en deputert.

Romania er delt inn i 41 fylker samt hovedstadsområdet; i tillegg kommer lokalenhetene. Det er valgte organer på fylkesnivå og kommunalt nivå.

Domstolsvesenet er omlagt etter kommunisttiden. Den øverste domstol, høyesterett, har tilsynsmyndighet med det øvrige domstolsvesen. Dommerne til høyesterett utnevnes av presidenten etter forslag fra et øverste magistratråd. En egen forfatningsdomstol må godkjenne lover og internasjonale avtaler. På lokalt plan er det fylkesdomstoler og lokaldomstoler; de siste er som regel førsteinstansretter. Lovverket bygger på franske forbilder.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.