Romanias politiske system

Etter forfatningen av 1991, senest endret 2003, er Romania en demokratisk enhetsstat. Styreformen kombinerer det presidentielle og det parlamentariske, inspirert av den franske femte republikk. På den ene siden har statsoverhodet, en president valgt i allmenne valg for fem år med mulighet for gjenvalg én gang, en del utøvende funksjoner, blant annet innen utenrikspolitikken. På den annen side er det en regjering, utgått fra og ansvarlig overfor nasjonalforsamlingen (parlamentet), bestående av et deputertkammer (Camera Deputaților) og et senat (Senatul). Verken når det gjelder funksjoner eller valgmåter er det store forskjeller på de to kamrene.

Nasjonalforsamlingen

Nasjonalforsamlingen har lovgivende og bevilgende myndighet. Enkelte saker behandles ved at de to kamrene har felles møte, blant annet statsbudsjettet. Andre saker behandles separat i de to kamrene, noen typer saker først i deputertkammeret, andre typer først i senatet.

Grunnlovsendringer krever to tredjedels flertall i begge kamre. Hvis kamrene ikke er enige om slike endringer, kreves det tre fjerdedels flertall i felles møte. En grunnlovsendring er bare gyldig dersom den bekreftes i en folkeavstemning.

Valg

Begge kamre velges for fire år i allmenne og direkte valg. Valgordningen var først forholdstallsvalg i flermannskretser, men ble i 2008 endret til flertallsvalg i énmannskretser, men med modifikasjoner i retning forholdstallsvalg etter nokså kompliserte regler. Ved en lovendring i 2015 gikk man tilbake til forholdstallsvalg i flermannskretser. Det er en sperregrense på 5 prosent for partier, høyere (opp til 10 prosent) for valgallianser.

Antall parlamentarikere

Antall parlamentarikere bestemmes i utgangspunktet av folkemengden i valgkretsen (1 senator per 168 000, 1 deputert per 73 000). Men det endelige antall parlamentarikere etter et valg kan være større enn disse tallene skulle tilsi ut fra landets samlede befolkning. Valgordningen har også regler om utjevningsmandater. Det er 43 valgdistrikter (41 fylker, hovedstaden București, samt et eget valgdistrikt for rumenere bosatt i utlandet).

Etter valget i 2016 har Senatet 136 medlemmer, Deputertkammeret 329 medlemmer; av disse er 17 reservert for minoritetsrepresentanter. Anerkjente nasjonale minoriteter som ikke får valgt noen deputert eller senator etter de vanlige reglene, har på visse betingelser krav på en deputert.

Administrativ inndeling

Romania er delt inn i 41 fylker samt hovedstadsområdet; i tillegg kommer lokalenhetene. Det er valgte organer på fylkesnivå og kommunalt nivå.

Rettsvesen

Domstolsvesenet er omlagt etter kommunisttiden. Den øverste domstol, høyesterett, har tilsynsmyndighet med det øvrige domstolsvesen. Dommerne til høyesterett utnevnes av presidenten etter forslag fra et øverste magistratråd. En egen forfatningsdomstol må godkjenne lover og internasjonale avtaler. På lokalt plan er det fylkesdomstoler og lokaldomstoler; de siste er som regel førsteinstansretter. Lovverket bygger tradisjonelt på franske forbilder. Med Romanias medlemskap i EU fra 2007 har mange lover måttet tilpasses reglene i EU.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg