Den eldste sikkert daterte teksten på rumensk er et brev fra 1521, men denne tidlige perioden er ellers preget av oversettelseslitteratur, først og fremst av religiøs art. Reformasjonsbevegelsen i Transilvania på 1500-tallet og reaksjonen på den fra den ortodokse kirke førte til en lang rekke oversettelser fra slavisk. Sentral i dette arbeidet var diakonen og typografen Coresi, som kan sies å ha spilt den samme rollen for rumensk som Luther for tysk.

En egentlig rumensk litteratur oppstod først på 1600-tallet, med de moldaviske historieskriverne Grigore Ureche, Miron Costin og fremfor alt Dimitrie Cantemir, som i sine krøniker søkte tilbake til latin og de romerske tradisjoner. Moderne rumensk litteratur kan sies å begynne med 1800-tallet, da innflytelsen fra vest tok til å gjøre seg gjeldende for alvor. Det utkom en rekke oversettelser fra fransk, men som en reaksjon på denne virksomheten begynte man også å fremheve nasjonale verdier. Aktive i denne nasjonale renessansen var Mihail Kogălniceanu, H. Rădulescu, Costache Negruzzi og særlig Vasile Alecsandri, som fikk stor innflytelse gjennom sine utgivelser og gjendiktninger av den rike folkediktningen.

Mihail Eminescu, Ion Creangă og Ion Luca Caragiale dominerte innen henholdsvis poesi, prosa og drama i andre halvdel av 1800-tallet. Hver på sitt felt kan de sies å innlede en mer moderne fase i rumensk litteratur. Om Eminescu er det sagt at han på en eller annen måte har påvirket all senere rumensk poesi. Stor betydning hadde også kritikeren Titu Maiorescu, som gjennom tidsskriftet Convorbiri literare (Litterære samtaler) gjorde mye for å fremelske unge talenter. Ved århundreskiftet snudde interessen tilbake til folkediktning og historie, med dikterne Gheorghe Coşbuc og Octavian Goga og historikeren Nicolae Iorga. Samtidig oppstod en rumensk symbolisme, med Alexandru Macedonski som fremste representant.

I perioden frem til den annen verdenskrig utmerket rumensk litteratur seg på mange vis. Prosalitteraturen fikk et sterkt oppsving med forfattere som Mihail Sadoveanu, Liviu Rebreanu, Cezar Petrescu og Camil Petrescu, som med sine historiske, sosiale og psykologiserende romaner skildrer Romania i fortid og nåtid. Dadaismen, som hadde sitt utspring hos rumeneren Tristan Tzara, gav støtet til en hermetisk, avantgardistisk litteratur, representert ved bl.a. Urmuz, Ion Barbu og Mateiu Ion Caragiale. Lyrikken hadde sine ledende skikkelser i dikterfilosofen Lucian Blaga, den mer tradisjonelle Tudor Arghezi og sensymbolisten George Bacovia. I denne perioden debuterte Eugène Ionesco, Mircea Eliade og Emil Cioran før de forlot Romania.

I den første tiden etter kommunistenes maktovertagelse var litteraturen generelt sett preget av forfatternes underkastelse under sosialrealismens krav. Enkelte som allerede var kjent før krigen, som Zaharia Stancu og Eugen Barbu, oppnådde stor popularitet under det nye regimet. Andre, som Marin Preda og Gheorghe Călinescu, inntok ganske raskt en mer samfunnskritisk holdning i sine romaner. Atter andre, som litteraturkritikeren Ion Negoitescu og romanforfatteren Paul Goma, ble tvunget i eksil.

Mot slutten av 1960-årene, med det politiske tøværet, dukket en ny generasjon forfattere opp, med bl.a. lyrikeren Nichita Stănescu, romanforfatteren Ştefan Bănulescu og dramatikeren Marin Sorescu. De hadde som mål å bringe litteraturen tilbake til sine egne spesifikke kriterier og uttrykksformer. Til denne generasjonen hører også de kvinnelige dikterne Ana Blandiana og Ileana Mălăncioiu, som skrev stadig mer anklagende mot regimet i diktaturets senere år. Karakteristisk for rumenske forfattere, selv under de hardeste årene av Ceauşescu-tiden, er at de fortsatte å publisere, innenfor de tidvis nokså vilkårlige rammene som sensuren satte. Men åpen motstand forekom også, f.eks. fra Mircea Dinescu.

Etter revolusjonen i 1989 har mange forfattere engasjert seg i den politiske debatten, som journalister, kommentatorer og kritikere av de forandringer som det rumenske samfunnet undergår.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.