Man har funnet kulturminner fra antikken i de tidligere greske bykoloniene ved Svartehavet, især kan nevnes utgravningene av Histria og Mangalia. I geternes og dakernes kultur ved begynnelsen av vår tidsregning utviklet byggekunsten og skulpturen seg. Den romerske kunsten gjorde seg sterkt gjeldende 100–300 evt. (Adamclisi, Constanţa og byanlegget ved Turnu Severin), mens man fra folkevandringstiden især har bevart gullsmedarbeider, blant annet den såkalte Attilas skatt.

Etter at statene Valakia og Moldova var oppstått, fra 1300- til midten av 1800-tallet, utviklet det seg på rumensk område en blomstrende kirkekunst under bysantinsk og russisk innflytelse, men med utpregede lokale særtrekk. Kirkearkitekturen var svært dekorativ. I interiørene spilte veggmaleriene, treskjærerkunsten og ikonostasene en viktig rolle.

De betydeligste minnesmerkene i Valakia er blant annet kirkene i Curtea de Argeş (1200–1500-tallet), klostrene Cozia (1300-tallet) og Hurez (1600–1700-tallet). Hovedsentre for Moldovas kunst var Bukovina og distriktet rundt Iaşi. Typiske er kuppelkirkene, dekorert med malerier i interiør og eksteriør, gode eksempler er kirkene i Voroneţ (1400-tallet) og kirkene i Moldoviţa og Suceviţa (1500-tallet). Fra 1600-tallet bør nevnes Helligtrekongers kirke i Iaşi med basrelieffer i eksteriøret.

I Transilvania var kunsten påvirket av sentraleuropeiske mønstre, på grunn av innflytelse fra ungarske og tyske kolonister. Karakteristiske var de befestede kirkene (1300–1600-tallet). Trekirkene på landet (1600–1700-tallet) er et av de mest originale trekk ved rumensk kunst i denne tiden.

Først i andre halvdel av 1800-tallet, etter at landet var blitt selvstendig, kom det til prinsipielle endringer i rumensk kunst. Man brøt med de bysantinske tradisjonene, kunsten fikk en verdslig karakter og utviklet seg under vesteuropeisk og særlig fransk innflytelse, selv om den nasjonale egenarten og arven fra folkekunsten holdt seg. I malerkunsten utmerket særlig Theodor Aman (1831–1891) seg med sine motiver fra rumensk bondeliv og historie, og realisten Nicolae Grigorescu, som var utdannet i Paris. Også fransk impresjonisme og senere europeiske retninger ble tatt opp, og det dannet seg et rikt kunstliv rundt malere som Ion Andreescu (1850–82) og Stefan Luchian.

Ion Georgescu (1856–1898) og Ștefan Ionescu-Valbudea (1856–1918) skapte realistisk skulptur, mens Constantin Brăncuşi ble en av 1900-tallets fremste modernistiske billedhuggere i Europa. Nyere rumensk maleri er representert av blant andre Corneliu Baba, Alexandru Ciucurencu, Stefan Szönyi og I. Placea. Kjente billedhuggere er Ion Irimescu, I. Vlad og Boris Caragea. Betydelige grafikere er Bela Gy. Szabó, F. Cordescu og N. Popescu.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.