Økonomi og næringsliv i Romania

Industri

Av /Store norske leksikon ※.

– Romania: Mineraler og energi.

Av /Store norske leksikon ※.

Fra Bucureşti sentrum. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.

Den rumenske svartehavskysten med lange sandstrender og store hotellkomplekser tiltrekker seg mange turister. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.

Romania. Donau er en viktig transportåre i Romania. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

Romania er fremdeles et jordbruksland til tross for sterk industrialisering. Moderne landbruksmaskiner er foreløpig ingen selvfølgelighet. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.

Romanias største stålverk, i Galaţi. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

Romania har et næringsliv der de tjenesteytende næringene betyr mest både for verdiskapingen og sysselsettingen. Deretter kommer sekundærnæringen industri og primærnæringen jordbruk. I eldre tider var Romania først og fremst et jordbruksland med betydelig eksport av korn. I dag betyr jordbruket mindre for den samlede økonomien. Men sammenliknet med de fleste andre europeiske land er det fortsatt mange som arbeider i jordbruket.

En del av jordbruket er moderne lagt opp, samtidig som det er svært mange små bruk der produktiviteten er lav, og som delvis har preg av selvbergingsdrift. Romania har også store skogsområder. En del av tømmeret går til eksport.

Industrinæringen er variert og betyr mye for totaløkonomien. Før andre verdenskrig var industrien av beskjedent omfang, men likevel med enkelte godt utbygde bransjer, noe som også hadde sammenheng med at landet før første verdenskrig var et av de viktigste oljeproduserende landene i verden.

I den kommunistiske perioden fra 1947 til 1989 ble næringslivet sosialisert med statlig planøkonomi og en omfattende industrialisering, hvor det ble lagt stor vekt på tungindustri. Landbruket ble kollektivisert. I 1980-årene fikk den rumenske økonomien alvorlige problemer på grunn av feilinvesteringer og en forsert nedbetaling av utenlandsgjeld. Da kommunistdiktatoren Nicolae Ceaușescu ble styrtet i 1989, hadde landet derfor et dårlig økonomisk utgangspunkt.

I 1990-årene ble den sentraldirigerte planøkonomien erstattet av markedsøkonomi. Mye av den gamle industrien viste seg ulønnsom i den nye markedssituasjonen og ble etter hvert lagt ned. De sosiale omkostningene ved disse omstillingene var store. Bruttonasjonalproduktet (BNP) sank, og det var ikke før på 2000-tallet at det ble større enn det hadde vært i kommunisttiden. Veksten på 2000-tallet ble styrket av Romanias medlemskap i EU (2007). Med den internasjonale finanskrisen fra 2008 fulgte en ny tilbakegang. Fra 2013 har det så vært en til dels sterk vekst i bruttonasjonalproduktet. Den årlige vekstraten fra 2013 til 2018 var mellom tre og sju prosent. Koronavirus-pandemien i 2020 stanset foreløpig denne veksten. Prognoser fra Det internasjonale pengefondet (IMF) i april 2020 regnet med en tilbakegang på 5 prosent i 2020. I mai 2020 regnet EU-kommisjonen med en tilbakegang på 6 prosent for Romanias BNP i 2020, men understreket usikkerheten med prognosen.

I 2018 var bruttonasjonalproduktet på 239 milliarder USD. Per innbygger var det 12 301 USD. Beregnet etter kjøpekraftsparitet (PPP) var det 28 206 dollar. Den registrerte arbeidsløsheten var i 2017 pă 4,9 prosent. Det tallet må sees i sammenheng med at et stigende antall rumenere som ikke har funnet arbeid i hjemlandet etter omstruktureringen av næringslivet, har flyttet permanent eller midlertidig til utlandet for å søke arbeid der, en utvikling som skjøt fart etter Romanias medlemskap i EU i 2007.

Jordbruk, skogbruk, fiske

Bidraget fra primærnæringene jordbruk, skogbruk og fiske til bruttonasjonalproduktet var i 2018 på fire prosent. Betydningen for sysselsettingen er langt større. I 2017 arbeidet 21 prosent av de sysselsatte i primærnæringene, og da vesentlig i jordbruket. Selv om andelen fortsatt er stor i europeisk sammenheng, har den blitt kraftig redusert også i Romania, fra 74 prosent i 1950, 49 prosent i 1970 og 33 prosent i 1996.

Jordbruk

Forholdene ligger godt til rette for jordbruk i Romania. Landet har det femte største jordbruksarealet i EU, men produktiviteten er blant de laveste i EU. Av landets totalareal er 57 prosent jordbruksareal. Av jordbruksarealet er 64 prosent dyrkbar mark, 22 prosent beitemark, 11 prosent eng og 3 prosent vingårder og fruktareal (2014).

Omtrent to tredjedeler av åkerarealet brukes til korn (2017: 63 prosent), mest til mais (29 prosent) og hvete (25 prosent). I 2017 ble det avlet 14,3 millioner tonn mais, 10,0 millioner tonn hvete og 1,9 millioner tonn bygg. Romania er blant verdens ti ledende eksportland av korn, det gjelder både hvete og mais. Også rot- og knollvekster er viktige, særlig poteter med en produksjon på 3,1 millioner tonn i 2017. Likeså spiller oljeplanter en betydelig rolle. I de senere årene har det vært stor framgang for solsikke, raps og soya. Av belgfrukter dyrkes det mest erter og bønner. Grønnsaker dyrkes særlig rundt de store byene. Romania har lange tradisjoner når det gjelder vindyrking. På Karpatenes sør- og østskråninger og i Transilvania dyrkes mye vin og frukt, særlig epler og plommer. Plommer brukes blant annet til brennevinsframstilling (țuică). Produksjonen av vin er også stor i verdensmålestokk, der landet ligger som nummer tretten med en årsproduksjon på 5,1 millioner hektoliter i 2018. Husdyrholdet spiller en viktig rolle for det innenlandske markedet med storfe, sauer, svin og kyllinger. Dessuten er det en stor eksport av levende dyr, det gjelder både storfe og sauer. Av jordbruksarealet benyttes 1,7 prosent til økologisk jordbruk (2017).

Det er erosjonsfare mange steder, og store områder kan være utsatt for tørke. Bruken av kunstig vanning er likevel begrenset. Etter 1989 forfalt de omfattende irrigasjonsanleggene fra kommunistperioden på grunn av manglende vedlikehold og tyverier. Før 1990 var 34 prosent av åkerarealet dekket. Selv om det er gitt støtte fra EU for å sette anleggene i stand igjen, var bare 2,2 prosent av åkerarealet dekket i 2017.

Etter revolusjonen i 1989 har Romania fått en nokså skarp todeling mellom små og store enheter i jordbruket, selv om det også fins en del mellomstore bruk. På den ene siden kan landet sies å ha blitt et småbruksland etter at jorda fra kollektivbrukene ble privatisert og ført tilbake til tidligere eiere, deres arvinger og til landsbyboere som hadde arbeidet på kollektivbrukene uten at deres familier hadde vært eiere før. Også mye av jorda fra statsbrukene ble privatisert, enten til større kommersielle enheter eller til småbruk. Romania har 3,3 millioner gårdsbruk med en gjennomsnittsstørrelse på 37 mål. Det gjør Romania til det landet i EU som har flest gårdsbruk. Omtrent ni av ti bruk er under 50 mål. Ofte er de små brukene splittet opp i flere parseller som vanskeliggjør driften. På mange av de små brukene drives det i praksis selvbergingsjordbruk, der lite går til salg. Det er en beskjeden grad av mekanisering, og hester brukes fortsatt som trekkraft mange steder. I 2017 hadde Romania 213 000 traktorer i landbruket, det utgjør én traktor per 440 mål (44 ha).

I landsbyene er bondebefolkningen ofte aldrende, mens de unge har har søkt bedre arbeidsmuligheter i byene eller i utlandet. Småbøndene mangler kapital til investering i utstyr, og støttemidler fra EU er ikke beregnet på slikt jordbruk. På den annen side har Romania i dag mange store bruksenheter, og de betyr mye for produksjonen. Bruk over 500 mål utgjør 0,5 prosent av alle bruk, men dekker 51 prosent av jordbruksarealet. Mange mindre bruk er kjøpt opp og slått sammen, og internasjonal agrarkapital er kommet inn på eiersiden. Det var åpnet for dette også før Romania ble medlem av EU i 2007, men medlemskapet har lagt forholdene enda bedre til rette for en slik utvikling. De store og høyt mekaniserte kommersielle brukene trenger lite arbeidskraft i forhold til tradisjonelle familiebruk.

Skogbruk

Skogen dekker 28 prosent av landets areal. Av dette er 33 prosent bøkeskog, 29 prosent barskog og 17 prosent eikeskog (2018). Skogbruket betyr mest i Sør-Karpatene og i de nordlige Øst-Karpatene, særlig Suceava-fylket i Sør-Bukovina. Nesten to tredjedeler av skogen (64 prosent) er i offentlig eie, mest som statlig eiendom (48 prosent). Ifølge offisiell statistikk var avvirkningen i 2018 på 19,5 millioner kubikkmeter. Rumenske medier og frivillige organisasjoner har sannsynliggjort at det i tillegg er et betydelig omfang av ulovlig hogst knyttet til korrupsjon.

Fiske

Fiske betyr lite for den samlede økonomien og består av fiskeoppdrett (mest karpe, men også noe ørret og stør), ferskvannsfiske (elver, særlig Donaudeltaet, og innsjøer) og fiske langs svartehavskysten. Den tidligere havfiskeflåten med aktivitet i Atlanterhavet er avviklet. Også mye av det tidligere fiskeoppdrettet i dammer ved Donau, er forfalt og avviklet. I dag har Romania en av de minste fiskeflåtene i EU. Det er en kystflåte som nesten utelukkende består av mindre båter.

Fiskeslagene med størst betydning for saltvannsfisket er ansjos, brisling og piggvar. I senere år har det vært økende etterspørsel til matformål etter havsneglen rapana venosa, en invaderende rovdyrart opprinnelig fra det fjerne Østen og kjent langs den rumenske kysten fra 1960-årene. Til å begynne med foregikk fangsten manuelt med dykking, men i 2013 ble det tillatt med tråling, noe som førte til en kraftig vekst. I 2017 ble det tatt i land 9244 tonn.

Bergverk

Romania har en rekke energikilder, metalliske malmer og ikke-metalliske mineraler, men er likevel ikke selvforsynt med mineralske produkter sett under ett. Jordolje er kjent i Romania fra 1400-tallet. Kommersiell utvinning i større målestokk begynte på 1800-tallet. Enkle raffinerier ble etablert fra 1840, mens et av verdens første moderne raffinerier ble bygd i Râfov ved Ploiești i 1857. Før første verdenskrig hadde Romania verdens fjerde største produksjon av råolje (etter USA, Russland og Mexico). Størst årlig produksjon var det midt i 1970-årene med 15 millioner tonn. Deretter er det produsert stadig mindre, og landet er blitt nettoimportør av olje. I 2017 var produksjonen av råolje 3,5 millioner tonn, mens importen var over dobbelt så stor. Oljefeltene ligger spredt på sør- og østsiden av Karpatene, samt på den rumenske kontinentalsokkelen i Svartehavet (produksjon siden 1987). Ploieşti er landets tradisjonelle oljehovedstad. Det rumenske statsoljeselskapet Petrom ble privatisert i 2004 med det østerrikske OMV som hovedaksjonær.

Utvinning av naturgass begynte i 1911. Gassen finnes dels ved oljefeltene, dels i rene metangass-felt i Transilvania, dels i Svartehavet. Produksjonen var i 2017 8,6 millioner tonn oljeekvivalenter (toe). Gassen føres i rørledninger til byene, hvor den brukes i husholdningene og i industrien.

Kullproduksjonen i Romania startet på midten av 1800-tallet. Både steinkull og brunkull har vært utvunnet. Produksjonen var i 2017 4,5 millioner tonn oljeekvivalenter (toe). De viktigste steinkullfeltene har vært i Sør-Karpatene ved Petroşani (Jiudalen) og Anina (nær Reşiţa), de viktigste brunkullfeltene ved Târgu Jiu (Rovinari og Motru) og Oradea. Gruveindustrien var i kommunisttiden en næring som myndighetene satset mye på. Mange nye gruver ble åpnet. Fra midten av 1990-årene har næringen vært preget av nedleggelser med masseoppsigelser av arbeidere. Hele lokalsamfunn er i praksis blitt lagt øde. Bare i Jiudalen sank tallet på gruvearbeidere fra 45 000 til 20 000 på tre år (1996–1999), en utvikling som siden har fortsatt. Utvinningen av jernmalm gikk kraftig tilbake fra begynnelsen av 1990-årene og har nå opphørt. Det meste kom fra Hunedoara-området. Salt har vært utvunnet siden romertiden. I dag er det drift ved Suceava, Turda og på øst- og sørskråningene av Karpatene. Selv om Romania har lange tradisjoner med utvinning av gull, har det ikke vært noen produksjon siden 2006. Det foreligger planer om ny drift. Utvinning av bly, sink og bauxitt er avviklet. Kobbermalm utvinnes fortsatt ved Abrud i Transilvania.

Energi

Romania har varierte og betydelige egne energikilder, men er likevel ikke selvforsynt med energi. I 2018 ble 33 prosent importert. Samtidig har energiforbruket over tid har hatt en annen utvikling enn i mange andre land, der vekst har vært hovedtendensen. For da mye av kommunisttidens kraftkrevende storindustri ble lagt ned i Romania fra 1990-årene, sank energiforbruket så mye at det selv med senere vekst fortsatt er lavere enn i 1989. Produksjon av elektrisk energi var i 2017 64 TWh. 44 prosent var varmekraft basert på fossile energikilder, først og fremst kull (26 prosent) og naturgass (17 prosent). Øvrige energikilder for produksjon av elektrisitet var vannkraft (23 prosent), kjernekraft (18 prosent), vindkraft (12 prosent), foruten mindre andeler av solenergi og biobrensel. Landet har betydelige vannkraftressurser, som i 2017 bidro med 15 TWh. Det samlede utbyggbare potensialet er anslått til 36 TWh. Landets største vannkraftverk (felles rumensk-serbisk) er ved Jernporten (Donau). Fra 1996 er et kjernekraftverk, bygd med kanadisk bistand, tatt i bruk ved Cernavodă, sørøst i landet, det ble utvidet med en ny kjernereaktor i 2007. I 2017 var produksjonen ved kjernekraftverket 12 TWh. Det har i lang tid vært planlagt at kraftverket skal utvides med to nye kjernereaktorer, men det er ennå ikke klart når det kan skje. Utbyggingen av vindkraft har særlig skjedd i Dobrudsja, sørøst i landet.

Industri

Bidraget fra industrien (inkludert bygg og anlegg) til bruttonasjonalproduktet (BNP) var i 2018 på 29 prosent. I 2017 arbeidet 32 prosent av de sysselsatte i disse næringene, derav 23 prosent i industri og 8 prosent i bygg og anlegg. De viktigste industribransjene regnet etter sysselsetting (2017) er tekstil-, beklednings- og lærvareindustrien (inkludert sko) med 228 000 ansatte, bilindustrien med 183 000 ansatte, og næringsmiddel-, drikkevare og tobakksindustrien med 177 000 ansatte. Andre viktige industrier er plast og mineralsk industri, metall- og metallvareindustri, maskinindustri, trelast- og trevareindustri, møbelindustri, og petrokjemisk, kjemisk og farmasøytisk industri. Romania har også en betydelig dataindustri og elektrisk utstyrsindustri.

Før andre verdenskrig var industrien beskjeden, men likevel med enkelte bransjer av betydning som næringsmiddel-, kjemisk, metallurgisk, tekstil- og treindustri. Etter andre verdenskrig hadde landet en sterk industrivekst med vekt på tungindustri.

Etter kommunistregimets sammenbrudd i 1989 gikk industriproduksjonen kraftig tilbake, og mange storbedrifter ble etter hvert lagt ned som følge av ulønnsomhet og nye markedsforhold, foreldet produksjonsutstyr eller problemer knyttet til privatiseringen. Mens stålproduksjonen i 1987 var på 13,9 millioner tonn og i 2003 på 5,7 millioner tonn, var den i 2018 på 3,6 millioner tonn. Et annet eksempel er sementproduksjonen, som har hatt en betydelig nedgang fra 13,6 millioner tonn i 1986 til 8 millioner tonn i 2016. Celluloseproduksjonen var tradisjonelt en viktig bransje, men den siste fabrikken ble nedlagt i 2009. En industrigren som startet i samarbeid med vestlige interesser i kommunisttiden, er bilindustrien. Denne industrien har vokst etter kommunismens fall og er i dag blant landets viktigste. Mye går til eksport. Den største fabrikken er ved Pitești med bilmerket Dacia. Produksjonen startet i 1968 på lisens fra Renault. Fra 1999 er Renault eier. Bedriften har størst omsetning av alle rumenske bedrifter. I Craiova har det vært produsert biler i samarbeid med Citroën siden 1976 (bilmerket Oltcit), i 1994 overtok Daewo. Fra 2008 er Ford eier av fabrikken.

Tjenesteytende næringer

Bidraget fra tjenesteytende næringer til bruttonasjonalproduktet i 2018 var på 57 prosent. Andelen av den sysselsatte befolkningen som arbeider i disse næringene, var 47 prosent i 2017. Handelsnæringen sysselsatte da 1,2 millioner, transportsektoren 456 000, helse- og sosialsektoren 411 000, undervisning 375 000.

Utenrikshandel

Omtrent tre fjerdedeler av Romanias utenrikshandel skjer med EU-land. De viktigste handelspartnerne for eksport er Tyskland (23 prosent i 2017), Italia (11 prosent) og Frankrike (7 prosent). Romania importerer mest fra Tyskland (20 prosent, Italia (10 prosent) og Ungarn (8 prosent). De viktigste eksportvarene i 2017 var maskiner og utstyr, motorkjøretøyer, tekstilprodukter og fottøy. De viktigste importvarene var maskiner og utstyr, motorkjøretøyer, olje.

Samferdsel

Størst del både av vare- og persontransporten innenlands foregår på veiene. De har en variabel standard. Selv om det er bygd noen motorveistrekninger, er det langt fra å dekke behovet for viktige regionale gjennomgangsveier. I 2018 var det 823 km motorvei. Bilparken har vokst raskt etter 1989, og i 2017 var det 6 millioner personbiler.

En betydelig del av transportarbeidet skjer med jernbane. Den samlede lengden av jernbanenettet er 10 774 kilometer, hvorav 37 prosent er elektrifisert. 27 prosent av nettet har dobbeltspor. Flytrafikken spiller en mindre rolle for innenlandstrafikken. De to største flyselskapene er TAROM og lavprisselskapet BlueAir. Det er internasjonale lufthavner i blant annet Bucureşti, Constanţa, Timişoara, Iași og Cluj-Napoca.

Donau er en viktig transportåre for Romania, selv om den fryser til i harde vintrer, og trafikken gjennom deltaet vanskeliggjøres av silt. En kanal mellom Svartehavet og Donau ved Cernavodă som ble åpnet i 1984, unngår deltaet og forkorter transporttiden. De viktigste elvehavnene er Galaţi og Brăila. Romanias største havneby er Constanţasvartehavskysten. Landet har et godt utbygd rørnett for transport av olje (3112 km) og gass (13 381 km).

Turisme

Viktige turistmål er hovedstaden București, badestedene ved svartehavskysten (blant annet Mamaia og Eforie), Sør-Bukovina med berømte klosterkirker, Donaudeltaet, fjell- og dalstrøkene i Sør-Karpatene, byer i Transilvania (Brașov, Cluj-Napoca med flere). Antall utenlandske besøkende til Romania i 2017 var 10,9 millioner. Flest kom fra nabolandene Moldova, Bulgaria, Ungarn og Ukraina. Fra Vest-Europa kom det flest fra Tyskland og Italia. Også fra Israel og USA er det mange turister. Landet har nesten 8000 overnattingssteder med 344 000 sengeplasser. En fjerdedel av disse er ved svartehavskysten, en fjerdedel i hovedstaden og fylkeshovedstedene. De øvrige er fordelt på kursteder, fjellstrøk, Donaudeltaet og mindre steder. I de fleste kategoriene dominerer rumenere som gjester, men i de større byene er andelen overnattingsdøgn av utlendinger nesten 40 prosent.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg