Økonomi og næringsliv i Romania

Romania hadde inntil revolusjonen i 1989 en sentralstyrt, sosialistisk økonomi. Mens det økonomiske liv før den annen verdenskrig var basert på jordbruksnæringen, men med viktige innslag fra andre sektorer som oljeutvinning og noe industri, var den kommunistiske perioden etter den annen verdenskrig preget av industrialisering, med stor vekt på tungindustri. I 1980-årene fikk den rumenske økonomien alvorlige problemer pga. feilinvesteringer og en forsert nedbetaling av utenlandsgjelden under Ceauşescu-styret. Romania hadde derfor et dårlig økonomisk utgangspunkt ved revolusjonen i 1989. I 1990-årene er den gamle planøkonomien erstattet av en gradvis og langsom overgang til markedsøkonomi. De sosiale ofre har vært store, og Romania er et av de landene som er kommet økonomisk kortest av de tidligere kommunistlandene. Bruttonasjonalproduktet (BNP) sank på hele 1990-tallet. Deretter var det markert vekst flere år. I 2009 var det en kraftig tilbakegang, deretter forsiktig vekst. I 2011 var BNP pr. innbygger 8405 USD. Beregnet etter kjøpekraftsparitet (PPP): 15 163 USD. Ca. 80 prosent av de sysselsatte arbeider nå i privat sektor, fordelt omtrent likt på jordbruk, servicenæringer og industri/bygg/anlegg.

Jordbruket spiller en betydelig rolle i Romanias økonomi, ikke minst for sysselsettingen. I 2011 var 35 % sysselsatt i jordbruket, mot 74 % i 1950, 28 % i 1989 og 31 % i 2004. Men produktiviteten er lav, og jordbrukets andel av bruttonasjonalproduktet utgjorde bare 6,5 % i 2011.

Eiendomsstrukturen i jordbruket har gjennomgått flere store forandringer på 1900-tallet. Før den første verdenskrig dominerte storgodsene. Rundt 1920 førte en omfattende jordreform til en jevnere fordeling, men hvor det ved siden av middelsstore bruk eksisterte både storgods og mange småbruk. Etter den annen verdenskrig ble det meste av jorden kollektivisert eller gjort til statsbruk (prosessen avsluttet 1962). Fjellbygdene var unntatt. Ca. 60 % av jorden tilhørte kollektivbrukene, ca. 30 % tilhørte statsbrukene, resten var privat drevet. Selv om jordbruket ble mekanisert, ble investeringene holdt nede av hensyn til industrien. Etter revolusjonen i 1989 er Romania blitt et småbruksland. Jorden fra kollektivbrukene er privatisert og ført tilbake til tidligere eiere, deres arvinger og til landsbyboere som hadde arbeidet på kollektivbrukene uten at deres familier hadde vært eiere før. Også mye av jorden fra statsbrukene er privatisert. Romania har i dag ca. 4,5 millioner bruk med en gjennomsnittsstørrelse på 31 mål. Metodene er ofte arbeidsintensive og lite mekaniserte. Det foregår et arbeid for å øke størrelsen på driftsenhetene ved at jord kan leies ut til andre bønder, ved ulike former for samvirke (asociaţii) og ved ulike ordninger for private jordbruksbedrifter. En del av statsbrukene er ikke utstykket, men omgjort til statskontrollerte kommersielle enheter.

Romania har gode betingelser for jordbruk, men mange steder er erosjonsfaren stor. Det finnes omfattende anlegg for irrigasjon, hele 34 % av åkerarealet var dekket på slutten av den kommunistiske perioden. Etter 1989 har manglende vedlikehold og tyverier satt de fleste anleggene ut av drift, og i 2003 hadde bare 6 % av åkerarealet kunstig vanning. Det er planer for å sette mange av de gamle anleggene i stand igjen, også med støtte fra EU. Korn dyrkes på 63 % av åkerarealet (2003), og er særlig viktig på de vidstrakte løss-steppene i Valakia, Moldova og Banat. I 2011 ble det avlet 11,7 mill. tonn mais, 7,1 mill. tonn hvete og rug og 1,3 mill. tonn bygg. Det er store svingninger i avlingene fra år til år, bl.a. grunnet tørkeperioder og forfalne vanningsanlegg, men de senere årene har det generelt vært en produksjonsoppgang. Poteter, bønner og erter er andre viktige planter (4,1 mill. tonn poteter i 2011). Grønnsaker dyrkes særlig rundt de store byene.

Siden 1930-årene har man søkt å fremme avl av industriplanter som lin, raps, solsikke, sukkerbeter, tobakk og hamp. Solsikke og soyabønner har hatt framgang etter 1990, mens produksjonen av lin og sukkerbeter har gått sterkt tilbake. På Karpatenes sør- og østskråninger og i Transilvania dyrkes mye vin og frukt, særlig epler og plommer. Plommer brukes bl.a. til brennevinsfremstilling (ţuică). Romania er på 12. plass av verdens vinland med en årsproduksjon på 5,6 mill. hl (2003).

Husdyrholdet spiller en viktig rolle i jordbruksøkonomien, med både storfe, sauer og svin.

Skogen dekker 27 % av landets areal. Av dette er 31 % bøkeskog, 29 % barskog og 17 % eikeskog (2003). Skogbruket betyr mest i Sør-Karpatene og de nordlige Øst-Karpatene. Ca. 2/3 av skogen er i statlig eie. Avvirkningen var i 2003 på 16,7 mill. m3.

Fiske betyr lite for den samlede økonomien og består av fiskeoppdrett (karpe, ørret, stør), ferskvannsfiske (elver, særlig Donaudeltaet, innsjøer) og fiske langs svartehavskysten. Den tidligere havfiskeflåten med aktivitet i Atlanterhavet er avviklet.

Romania har en rekke energikilder, metalliske malmer og ikke-metalliske mineraler, men er likevel ikke selvforsynt med mineralske produkter sett under ett. Utvinning av olje går tilbake til 1830-årene, men frem til 1900 var produksjonen beskjeden. Mekanisk oljeboring begynte i 1885. Romania hadde lenge den største oljeproduksjonen i Europa, men den stagnerte fra 1970-årene, og landet ble nettoimportør av olje. I 2004 var produksjonen av råolje 5,6 mill. tonn (1976: 14,7 mill. tonn). Oljefeltene ligger spredt på sør- og østsiden av Karpatene, samt på den rumenske kontinentalsokkelen i Svartehavet (produksjon siden 1987). Ploieşti er landets tradisjonelle oljehovedstad. Det rumenske statsoljeselskapet Petrom ble privatisert i 2004 med det østerrikske OMV som hovedaksjonær.

Utvinning av naturgass begynte i 1911. Gassen finnes dels ved oljefeltene, dels i rene metangass-felt i Transilvania, dels på i Svartehavet. Produksjonen var i 2003 12,5 milliarder m3 (1985: 27,2 milliarder m3). Gassen føres i rørledninger til byene, hvor den brukes i husholdningene og i industrien.

Kullforekomstene er begrenset, og dekker ikke landets behov. Produksjonen var i 2003 3,3 mill. tonn steinkull (1995: 6,4 mill. tonn) og 30,9 mill. brunkull (av dårligere kvalitet). De viktigste steinkullfeltene ligger i Sør-Karpatene ved Petroşani (Jiudalen) og Anina (nær Reşiţa), de viktigste brunkullfeltene ved Târgu Jiu (Rovinari og Motru) og Oradea. Gruveindustrien har fra midten av 1990-årene gjennomgått store omlegginger med masseoppsigelser av arbeidere. I 1997 var det 178 000 gruvearbeidere, i 2005 rundt 40 000. Utvinningen av jernmalm har gått kraftig tilbake siden begynnelsen av 1990-årene og var i 2003 på 0,2 millioner tonn (1995: 0,9 mill. tonn). Det meste utvinnes i Hunedoara-området. Det utvinnes salt ved bl.a. Suceava, Turda og på øst- og sørskråningene av Karpatene; videre brytes gull, kobbermalm, bly og sink. Bauxittutvinningen ved Oradea er avviklet.

Gass, olje og kull stod i 2003 for 84 % av den primære energiproduksjonen. Av dette var en tredjedel importert. Landet har betydelige vannkraftressurser. Det største kraftverket (felles rumensk-serbisk) er ved Jernporten (Donau). Elektrisitetsproduksjonen var i 2003 56,7 GWh, derav 77 % varmekraft og 23 % vannkraft. Av varmekraften var 54 % produsert med kull, 26 % med naturgass og 8 % med olje. Fra 1996 er et kjernekraftverk, bygd med kanadisk bistand, tatt i bruk ved Cernavodă, sørøst i landet.

Industrien var før den annen verdenskrig beskjeden og omfattet særlig næringsmiddel-, kjemisk, metallurgisk, tekstil- og treindustri. Etter krigen har det skjedd en sterk industrireising med hovedvekt på tungindustri. Stålproduksjonen var i 2003 5,7 mill. tonn (1987: 13,9 mill. tonn), sementproduksjonen 6,0 mill. tonn (1986: 13,6 mill. tonn). Det største jern- og stålverket er i Galaţi. I 2001 ble det privatisert og solgt til det indisk-kontrollerte stålgruppen Mittal Steel. Andre viktige produksjonssteder er Hunedoara og Reşiţa. Den kjemiske og petrokjemiske industrien er nært knyttet til olje- og naturgassfeltene, med store anlegg bl.a. i Piteşti, Oneşti (tidl. Gheorghe Gheorghiu-Dej) og Ploieşti. Det fremstilles også skip, traktorer, biler, papir, maskiner, oljeboringsutstyr, tekstiler, sko, møbler mm. De viktigste industrisentrene er Bucureşti, Braşov og Timişoara. Industriproduksjonen gikk kraftig ned etter kommunistregimets sammenbrudd i 1989 og nådde et minimum i 1992–93. Fra da av har produksjonen økt, men med store forskjeller bransjevis.

Etter revolusjonen i 1989 har det vært store endringer i utenrikshandelen. Årsaker til det har vært sammenbruddet i Comecon-markedet, omskiftninger og produksjonsnedgang i landets eget næringsliv, og FN-sanksjonene mot Irak og Serbia, to av Romanias tradisjonelle handelspartnere. Romanias eksport gikk derfor kraftig ned i 1992–93, og underskuddet i handelsbalansen økte. De viktigste eksportvarene i 2003 var tekstilprodukter og fottøy (34 % av samlet eksportverdi), metaller og metallprodukter, maskiner og utstyr, mineraloljeprodukter, kjemiske produkter og landbruksprodukter. De viktigste importvarene var maskiner og utstyr (29 %), mineralolje, kjemiske produkter og tekstilprodukter. Romanias handel har de senere årene blitt mer rettet mot Vest-Europa. I 2003 gikk 68 % av vareeksporten til EU, mens 58 % av importen kom derfra. Italia var viktigste handelspartner fulgt av Tyskland.

Jernbanene har den største andelen av transportarbeidet i landet. En stor del av hovedlinjene er elektrifisert. Den samlede lengden av jernbanenettet er 11 077 km, hvorav 36 % er elektrifisert. 27 % av nettet har dobbeltspor. Veinettet har en varierende standard, og det er få motorveier. I 1990-årene ble det satt i gang betydelige moderniseringsprogrammer for noen av hovedstrekningene. Bilparken har vokst raskt etter 1990. I 2003 var det 3,1 mill. personbiler. Flytrafikken spiller en mindre rolle. Det største flyselskapet er TAROM. Det er internasjonale lufthavner i bl.a. Bucureşti, Constanţa, Timişoara, Arad og Cluj-Napoca. Donau er en viktig transportåre for Romania, selv om den fryser til i harde vintrer, og trafikken gjennom deltaet vanskeliggjøres av silt. En kanal mellom Svartehavet og Donau ved Cernavodă som ble åpnet i 1984, unngår deltaet og forkorter transporttiden. De viktigste elvehavnene er Galaţi og Brăila. Romanias største havneby er Constanţa på svartehavskysten.

I 2003 ble Romania besøkt av 5,6 mill. utenlandske turister, de fleste fra nabolandene; fra Vest-Europa kom det flest fra Tyskland og Italia. Viktige turistmål, foruten hovedstaden Bucureşti, er fjell- og dalstrøkene i Sør-Karpatene, Sør-Bukovina (med berømte klosterkirker), Donau-deltaet og badestedene ved svartehavskysten (bl.a. Mamaia, Eforie og Mangalia).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.