Romanias geografi

Turdapasset i Vest-Karpatene i Transilvania. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

Romania. Fra Arpasul (2474 moh.) i Făgăraşfjellene i Sør-Karpatene.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Romania rommer en stor rikdom av ulike landformer og naturgeografiske regioner. Om lag 36 prosent er bakkeland og platåer, 33 prosent sletteland og 31 prosent fjell. De tre hovedregionene er Transilvania, Valakia og Moldova. Dertil kommer fjellkjeden Karpatene og mindre regioner som slettelandet i vest (inkludert Banat), Dobrudsja og Donau-deltaet.

Transilvania

Det transilvanske basseng, et 300–800 meter høyt bakkeland, utgjør den sentrale del av landet. Det består av bølgende åser bygd opp av leirjord og sandstein, og er omgitt av Karpatene i øst og sør. Området har avløp vestover til Donau ved Tiszas bielver Someş (ungarsk Szamos), Crişul (ungarsk Körös, egentlig tre Crişul-elver som i Ungarn forenes til én) og Mureşul (ungarsk Maros), og Donaus bielv Timiş (serbisk Tamiš); den østre delen sørover ved Olt, som bryter gjennom Karpatene i Røde Tårnpasset (Turnu Roşu).

Karpatene

Karpatene, som er dekket av store skoger og beitemarker, trenger inn i Romania fra nord og danner en halvsirkel rundt Det transilvanske bassenget. Man skiller vanligvis mellom Øst-Karpatene (høyeste fjell: Pietrosu i Rodnafjellene i Maramureş, 2303 meter over havet) og de mer alpine Sør-Karpatene eller Transilvanske alper (høyeste fjell: Moldoveanu i Făgăraşmassivet, 2544 meter over havet). Innenfor den karpatiske halvsirkel ligger Bihorfjellene eller Vest-fjellene (Munţii Apuseni) og andre lavere fjellpartier på overgangen til den ungarske lavslette i vest (høyeste fjell: Bihor, 1849 meter over havet). Samlet kalles disse Vest-Karpatene. Fjellene består hovedsakelig av sedimentære bergarter, foldet i tertiær.

Valakia og Moldova

Sør for Sør-Karpatene ligger det løssdekkede, steppelignende Valakia (rumensk Valahia eller Ţara Românească, «Det rumenske landet»), delt av elven Olt i Oltenia i vest og Muntenia i øst. Valakia blir ved Donaus nedre løp skilt fra Dobrudsja (rumensk Dobrogea), et 100–200 meter høyt platåland, tidligere også steppe, nå for det meste oppdyrket som Valakia. Til Dobrudsja regnes også det store, myrlendte Donau-deltaet. Under et tykt dekke av tertiære og kvartære sedimenter ligger en stabil blokk av paleozoiske bergarter.

Landskapene Moldova og Sør-Bukovina (lengst nord) mellom Øst-Karpatene og grenseelven Prut, på begge sider av Siret, er i midten bakkeland, i øst flatt platåland.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg