Romania. Fra Arpasul (2474 moh.) i Făgăraşfjellene i Sør-Karpatene.

iStockphoto. Begrenset gjenbruk

Romania rommer en stor rikdom av ulike landformer og naturgeografiske regioner. Ca. 36 % er bakkeland og platåer, 33 % sletteland og 31 % fjell. De tre hovedregionene er Transilvania, Valakia og Moldova. Dertil kommer fjellkjeden Karpatene og mindre regioner som slettelandet i vest (inkl. Banat), Dobrudsja og Donau-deltaet.

Det transilvanske basseng, et 300–800 m høyt bakkeland, utgjør den sentrale del av landet. Det består av bølgende åser bygd opp av leirjord og sandstein, og er omgitt av Karpatene i øst og sør. Området har avløp vestover til Donau ved Tisas bielver Someş (ung. Szamos), Crişul (ung. Körös) (eg. tre Crişul-elver som i Ungarn forenes til én) og Mureşul (ung. Maros), og Donaus bielv Timiş (serb. Tamiš); den østre delen sørover ved Olt, som bryter gjennom Karpatene i Røde Tårnpasset (Turnu Roşu).

Karpatene, som er dekket av store skoger og beitemarker, trenger inn i Romania fra nord og danner en halvsirkel rundt Det transilvanske bassenget. Man skiller vanligvis mellom Øst-Karpatene (høyeste fjell: Pietrosu i Rodnafjellene i Maramureş, 2303 moh.) og de mer alpine Sør-Karpatene eller Transilvanske alper (høyeste fjell: Moldoveanu i Făgăraşmassivet, 2544 moh.). Innenfor den karpatiske halvsirkel ligger Bihorfjellene eller Vest-fjellene (Munţii Apuseni) og andre lavere fjellpartier på overgangen til den ungarske lavslette i vest (høyeste fjell: Bihor, 1849 moh.). Samlet kalles disse Vest-Karpatene. Fjellene består hovedsakelig av sedimentære bergarter, foldet i tertiær.

Sør for Sør-Karpatene ligger det løssdekkede, steppelignende Valakia (rum. Valahia eller Ţara Românească, 'Det rumenske landet'), delt av elven Olt i Oltenia i vest og Muntenia i øst. Valakia blir ved Donaus nedre løp skilt fra Dobrudsja (rum. Dobrogea), et 100–200 m høyt platåland, tidligere også steppe, nå for det meste oppdyrket som Valakia. Til Dobrudsja regnes også det store, myrlendte Donau-deltaet. Under et tykt dekke av tertiære og kvartære sedimenter ligger en stabil blokk av paleozoiske bergarter. Landskapene Moldova og Sør-Bukovina (lengst nord) mellom Øst-Karpatene og grenseelven Prut, på begge sider av Siret, er i midten bakkeland, i øst flatt platåland.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.