Cluj-Napoca

Cluj-Napoca er en by i Romania, Transilvania, ved elven Someşul Mic, ca. 320 km nordvest for Bucureşti. Byen har 324 300 innbyggere (2018). I dagligtale kalles den ofte bare for Cluj.

Faktaboks

uttale:
cluj-napˈoca
også kjent som:

tysk Klausenburg, ungarsk Kolozsvár

Cluj

Cluj-Napoca er en av Romanias største byer og Transilvanias gamle hovedstad. Den har betydelig handel og industri.

Bybeskrivelse

Den gamle bydelen har mange vakre hus i barokkstil og andre stilarter. Ved hovedtorget ligger den store gotiske St. Mikaels-kirken (1349–1444, ungarsk og romersk-katolsk, i perioden 1556–1716 protestantisk).

Næringsliv

De siste tiårene har framveksten av mange IT-selskaper gjort byens næringsliv til et av Romanias mest moderne. Den mer tradisjonelle industrien er fordelt på mange forskjellige bransjer, som metall-, maskin- og tekstilindustri, produksjon av bildeler, møbler, sko, lærvarer, porselen, medisiner, kosmetikk og matvarer.

Utdanning og kultur

Byen har et av Romanias mest kjente universiteter, Universitatea Babeș-Bolyai, der det er undervisning på rumensk, ungarsk og tysk. Videre er det høyskoler, musikk- og kunstakademi, kunstmuseum, etnografisk museum med friluftsavdeling, to operaer (rumensk og ungarsk), tre teatre (derav et ungarsk), et dukketeater, flere uavhengige scener samt en stor botanisk hage.

Infrastruktur

Byen har gode jernbaneforbindelser og ligger langs motorveien A3, som bare delvis er fullført. Den internasjonale flyplassen Avram Iancu 9 km vest for sentrum har økende trafikk.

Bispesete

I Cluj-Napoca er det rumensk-ortodoks erkebispesete, og byen har bispeseter for de gresk-katolske (unerte), reformerte, lutherske og unitariske kirkene (de tre siste ungarsk-språklige).

Historie

Cluj-Napoca ble grunnlagt av (tyske) sachsere på 1100-tallet, men kan føres tilbake til før-romersk (dakisk) tid. Navnet Napoca ble brukt av romerne. Byen ble ødelagt av mongolene 1241, men ble gjenoppbygd og fikk privilegier som kongelig fristad fra 1316.

Byen hadde lenge et overveiende tysk preg, men innvandring fra omlandet gav den fra 1400-tallet et stadig mer ungarsk preg, slik at den etter hvert ble den viktigste ungarske byen i Transilvania. I det autonome fyrstedømmet Transilvania (Siebenbürgen) i 1541–1691 var byen et økonomisk, politisk og kulturelt sentrum, tidvis også residens for fyrsten.

Senere var byen hovedstad i det tilsvarende østerrikske storfystedømmet i 1790–1848 og kronlandet i 1861–1867. Byen tilhørte Ungarn til 1919 og fra 1940 til 1944. Den var en del av Romania 1919–1940 og fra 1944.

I 1930-årene var det fortsatt flere ungarere enn rumenere i byen. Sterk innflytting fra det rumensk-dominerte omlandet og fra andre deler av landet i etterkrigstiden har endret befolkningssammensetningen i rumensk favør. Byen het Cluj til 1974, deretter Cluj-Napoca, for å markere sammenhengen med den før-ungarske tiden.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg