Romania hadde i 2016 et folketall på cirka 19,7 millioner. Befolkningsveksten har siden 1992 vært negativ og innbyggernes gjennomsnittsalder er blitt høyere. Befolkningen består hovedsakelig av rumenere (88,6 prosent), men også ungarere, rom (sigøynere), ukrainere og tyskere, samt mindre grupper av russere, tyrkere, serbere, tatarer, slovaker, bulgarer, jøder, kroater og andre.

Befolkningstettheten er 75,3 innbyggere per kvadratkilometer. 54 prosent av befolkningen bor i byer. Den største byen er hovedstaden Bucureşti med 2 105 000 innbyggere (2017).

Den årlige befolkningsveksten i Romania har siden 1992 vært negativ og var i 2016 på –3,4 promille. Befolkningsnedgangen skyldes først og fremst at fødselshyppigheten er gått ned til omtrent halvparten av hva den var i 1970-årene (sterkest nedgang i 1980-årene og helt i begynnelsen av 1990-årene, fra midten av 1990-årene mer stabilt), at dødeligheten har steget noe i samme tidsrom, og at spedbarnsdødeligheten er høy til å være i Europa. Den var i 2016 på 7,4 (antall som døde i sitt første leveår per 1000 levende fødte), en nedgang fra 18,6 i 2000, 29,3 i 1980 og 49,4 i 1970.

Befolkningen har de senere årene fått et stadig eldre preg. I 1990 tilsvarte tallet på innbyggere over 60 år 66 prosent av dem som var under 15 år. I 1995 var dette tallet steget til 85 prosent, i 2004 til 120 prosent, i 2011 til 138 prosent og i 2016 til 157 prosent. Gjennomsnittlig forventet levealder ved fødselen var i 2016 72 år for menn og 79 år for kvinner.

Mens nasjonale minoriteter utgjorde en relativt stor del av Romanias befolkning i mellomkrigstiden (1930: 28 prosent), har andelen vært lavere etter andre verdenskrig. Det skyldes landavståelser til Sovjetunionen (Bessarabia og Nord-Bukovina) i 1944, krigstidens jødeutryddelser og den etterfølgende utvandring av mange overlevende jøder til Israel, og utvandring av flertallet av den tyske befolkningen (cirka 200 000 mellom 1967 og 1989, cirka 100 000 fra 1990 til 1995).

Ved folketellingen i 2011 var det 88,6 prosent rumenere, 6,5 prosent ungarere, 3,2 prosent rom (sigøynere), 0,3 prosent ukrainere, 0,2 prosent tyskere, samt mindre grupper av russere, tyrkere, serbere, tatarer, slovaker, bulgarer, jøder, kroater og andre. Tallet på rom antas å være høyere i virkeligheten. Ungarerne (inkludert szeklerne) holder i det vesentlige til i Transilvania (ungarsk Erdély). I de to fylkene Harghita og Covasna i det indre av landsdelen, langt fra grensen mot Ungarn, utgjør de flertallet med henholdsvis 85 prosent og 74 prosent. Også den tyske minoriteten har vært hjemmehørende i Transilvania (tysk Siebenbürgen), foruten Banat.

Befolkningstettheten er 75,3 innbyggere per kvadratkilometer, men fordeler seg ujevnt geografisk. Høyest er tettheten i Valakia, midtre og nordre del av Moldova og i deler av Transilvania, lavest er den i Donaudeltaet. I 2016 bodde 54 prosent av befolkningen i byer mot 20 prosent i 1930. Fram til rundt 1990 økte urbaniseringen, deretter har industriens omstillingsproblemer ført til en viss tilbakegang.

Den største byen er hovedstaden Bucureşti med 2 105 000 innbyggere (2017). Blant de øvrige større byene er regionale sentrer som Iaşi (371 900), Timişoara (331 000), Cluj-Napoca (323 100), Constanţa (315 400), Craiova (303 100), Galaţi (302 800), Brașov (290 200), Ploiești (230 500), Oradea (221 900) og Brăila (168 400).

Bondebefolkningen bor mest i landsbyer, mange har flere tusen innbyggere.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.