Eugène Ionesco, rumensk-fransk forfatter, delvis oppvokst i Frankrike, bosatt der fra 1938. Gjennom sitt «antiteater» spilte han en fremtredende rolle for nyere scenekunst og utfordret de vanlige teaterkonvensjoner.

Ionesco regnes gjerne som representant for «det absurdes teater». Men det absurde var for ham ikke, som for eksistensialistene, en filosofisk erkjennelse av tilværelsens meningsløshet, men opplevelsen av alt meningsløst i dagliglivet og særlig erfaringen av at språket ikke er skikket til å være et bindeledd mellom menneskene. I hans stykker tar tingene ofte plutselig truende dimensjoner og overvelder menneskene. Mennesket befinner seg i en verden som det ikke forstår og der verdiene går i oppløsning. Mange av Ionescos skuespill er tolket som angrep på totalitære elementer i samfunnet, eller som bilder på menneskets ensomhet og hjelpeløshet overfor døden. Stykkene kan virke meget pessimistiske, men i flere av dem finnes også en livstro, representert ved gjennomgangsskikkelsen Bérenger, «den lille mann» som tar kampen opp mot det som truer og undertrykker. Mange har også sterke humoristiske innslag.

Blant de mest kjente er La Cantatrice chauve (1950, Den skallete sangerinnen), La Leçon (1951, Privattimen), Les Chaises (1952, Stolene), Rhinocéros (1959, Neshornet), Le Roi se meurt (1962, Kongen dør), Jeu de Massacre (1970, Massakerspill), Macbett (1972), Voyage chez les morts (1980, Reise til de døde).

I 1960- og 1970-årene gjorde Ionesco seg også bemerket for sine refleksjoner omkring moralske og estetiske spørsmål (Notes et contre-notes, 1963, Journal en miettes, 1967, Antidotes, 1977). Blant annet kritiserte han samtidens litteratur fordi den, etter hans mening, ikke lenger var opptatt av de store metafysiske spørsmål. Ionesco var på samme tid modernist og forsvarer av tradisjonelle menneskelige og kulturelle verdier. I hans seneste skrifter er interessen for religiøse spørsmål tydelig. I 1970 ble han medlem av Det franske akademi.

  • Blomberg, Merete: Logik og mystik hos Ionesco: den metafysiske diskussion i Eugène Ionescos teater, 1977, ISBN 87-7492-231-9
  • Coe, Richard N.: Ionesco: a study of his plays, 1971, ISBN 0-416-16220-7
  • Lane, Nancy: Understanding Eugène Ionesco, 1994

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.