Påske. I kristne kirker er påsken årets viktigste høytid. Det sentrale er mysteriet på Golgata, Kristi lidelse, død og oppstandelse. Bildet viser er et maleri av Antonello da Messina fra 1400-tallet, National Gallery, London.

SCODE. Begrenset gjenbruk

Påske er den viktigste høytiden i kirkeåret både for den romersk-katolske, den ortodokse og de protestantiske kirkene. Historisk sett går den kristne påsken tilbake på en av de store årlige høytidene i tidlig jødedom, nemlig pesach. Det er disse religiøse bakgrunnene som har gitt påsken dens status også i norsk allmennkultur.

I norsk allmennkultur er påsken kjent som vårhalvårets lengste offentlige ferie, og den markerer skillet mellom vinter og vår i store deler av landet. Påsken er i allmennkulturen ofte assosiert med hytteferie og skiturer, med påskekrim både i TV-kanaler og i bokformat og med mange kulturtilbud i byene. Blant allmennkulturens påskesymboler er påskeliljer og andre gule blomster, gule kyllinger, egg og gåsunger, det vil si rakler på seljekvister som springer. Typisk påskemat er lam.

Den norske sekulærkulturens påske går tilbake til det kristne Europas røtter, og disse startet med den tidlige jødiske påskenDet bibelhebraiske ordet pesach betyr «gå forbi, hoppe over» og betegnet en fest som ble feiret til minne om israelsfolkets utgang fra Egypt. Ifølge bibelfortellingen slo dødsengelen ihjel alle førstefødte i Egypt, men engelen hoppet over de husene der folket hadde strøket blod på dørstolpene sine (2. Mosebok kapittel 12 og 13; 5. Mosebok 16, 1–8). Dette førte til at Farao lot Israelsfolket reise fra Egypt.

I denne tradisjonelle festen ble påskelammet slaktet om ettermiddagen den 14. dag i måneden nisan. Måltidet, der lammet ble spist sammen med usyret brød og bitre urter, ble spist utover kvelden, som i henhold til jødisk tidsregning blir den 15. nisan. Dette var den festen som Jesus ifølge evangeliene feiret med sine disipler rett før han døde, og dette ga utgangspunktet for den kristne påskefesten, som først og fremst handler om Jesu oppstandelse fra de døde. 

Dagens jødiske pesach-feiring ble fastlagt i rabbinsk tid, og er annerledes enn den tidlige jødiske påsken som er beskrevet i bibeltekstene. Det er nå ikke jødisk tradisjon å spise lam.

Påsken ble den første kristne høytiden. Den ble feiret til minne om Jesu lidelse, død og oppstandelse – som ifølge evangeliene fant sted nettopp under den jødiske påskefeiringen i Jerusalem.

Opprinnelig ble den kristne festen feiret samtidig med jødenes pesach, men etter hvert ble den lagt til nærmeste søndag, dagen for Kristi oppstandelse. Senere ble synkroniseringen mellom kristen og jødisk påske ytterligere forskjøvet ved at de to tradisjonene beregnet årets gang med ulike kalendere.

Den stille uke er betegnelsen på uken mellom palmesøndag og påskedag.

Palmesøndag er søndag før påske. Den feires til minne om Jesu inntog i Jerusalem. Ridende på et esel ble Jesus hyllet som en konge, og folk strødde palmegrener på veien til ære for ham (Matteus 21, 1–11 og paralleller). Tradisjonen med gåsunger går antakelig tilbake på forsøk på å symbolisere disse palmene i en nordisk kontekst.

Skjærtorsdag er torsdag i den stille uke. Den feires i kirken til minne om at Jesus, etter denne tidens jødiske tradisjon, på denne kvelden spiste påskemåltidet med sine disipler, og at han i løpet av dette måltidet innstiftet nattverden (se Markus 14, 22–25 og paralleller). Dette var også kvelden da Jesus vasket disiplenes føtter, og navnet «skjærtorsdag» kommer antakelig fra det gammelnorske skira, som betyr «renselse», og som skulle henspille nettopp på fotvaskingen.

I katolsk tid i Norge ble de som var lyst i bann, offentlig tatt opp igjen i kirkens samfunn på denne dagen.

Langfredag er fredag i den stille uke. Dagen feires til minne om Jesu død (se Markus kapittel 14–15 og paralleller). Dagen var en bots- og fastedag, og fra middelalderen av ble det holdt en egen gudstjeneste på denne dagen, som er forskjellig fra den vanlige messen, særlig ved at det ikke innvies nye nattverdselementer.

Den norske kirke er liturgien denne dagen enklere enn vanlig; det er den eneste dagen den liturgiske fargen svart kan velges. Det prekes over Jesu lidelseshistorie, som leses i sin helhet (se Matteus kapittel 26 og 27; Markus 14 og 15; Lukas 22 og 23; Johannes 18 og 19).

Påskeaften er kvelden før påskedag. Denne natten ble tidlig feiret som våkenatt fra lørdag kveld til søndag morgen. Lyssymbolikken ble markert med lys i og utenfor kirkene, og ble et viktig aspekt ved påskefeiringen, som et tegn på at «Kristus er verdens lys». Tradisjonelt var dette siste dag i fasten. I nyere tid er det blitt vanlig å feire lysmesse natt til første påskedag, og slik symbolsk følge Kristus fra mørket (døden) til lyset (livet).

Påskedag er dagen da Jesus, ifølge evangeliene, stod opp fra de døde (Matteus 28, 1–10 og parallelle tekster i de synoptiske evangeliene og Johannes kapittel 20). Tradisjonelt regnes dette i kirkene som den hendelsen all kristen tro er bygget på. Kirkens erkjennelse av at Jesus var stått opp startet ifølge Det nye Testamente påskemorgen med at kvinnene som kom til graven for å stelle Jesu legeme, fant graven tom (Lukas 24, 1–12).

Påskemorgenens gudstjeneste er fortsatt høydepunktet i de store kirkenes påskefeiring. Andre påskedag er mandagen etter påskedag.

Etter kirkelig tradisjon og språkbruk er dette uken mellom første påskedag og andre søndag etter påske (som er navnet på søndagen som kommer én uke etter første påskedag). Denne perioden er fra gammelt av kalt påskeoktaven og inkluderer søndagene i begge ender av perioden.

På folkemunne benyttes begrepet påskeuken likevel ofte om uken mellom palmesøndag og første påskedag, altså det som i kirkelig språkbruk kalles den stille uke.

På kirkemøtet i Nikea i 325 ble det bestemt at den kristne påsken skulle feires på første søndag etter første fullmåne etter vårjevndøgn. Regelen ble presist utformet av Dionysius Exiguus på 500-tallet: Påskesøndag skal være første søndag etter første fullmåne etter 21. mars. Denne vestlige måten å beregne datoen for påsken på retter seg etter den sykliske måne, altså en tenkt måne som beveger seg med jevn hastighet, ikke etter den virkelige. I vår tid er det flere ganger foreslått å legge påsken til en bestemt søndag, uavhengig av måneåret, for eksempel første søndag i april, men så langt har den tradisjonelle måten å tidfeste påsken på holdt stand mot alle endringsforslag.

Den tidligste dato påskesøndag kan falle på i den vestlige kalenderen er 22. mars. Dette inntraff sist i 1818 og vil gjenta seg 2285. Den seneste mulige datoen for første påskedag er i denne kalenderen 25. april. Dette fant sist sted 1943 og vil gjenta seg 2038. I 2017 falt den vestlige kalenderens første påskedag på søndag 16. april.

De ortodokse kirkene i Øst-Europa følger den eldre, julianske kalenderen i sin beregning av årets høytider. Deres påske faller som regel senere enn påsken i den vestlige kalenderen. I 2016 faller den ortodokse (østlige) første påskedag så sent som 1. mai.

Den jødiske kalenderen følger ikke den gregorianske kalenderen som ligger til grunn for den vestlige verdens kalender. Derfor kan jødisk pesach og den kristne (vestlige) påsken komme på ulike tidspunkt. I 2017 feiret vestlig tradisjon første påskedag 16. april, med den stille uke fra 9. april, mens den jødiske kalenderen tidfester pesach til 10. – 18. april.

  • 2009 - 12. april
  • 2010 - 04. april
  • 2011 - 24. april
  • 2012 - 08. april
  • 2013 - 31. mars
  • 2014 - 20. april
  • 2015 - 05. april
  • 2016 - 27. mars
  • 2017- 16. april 
  • 2018 - 1. april
  • 2019 - 21. april 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

28. mars svarte Terje Stordalen

Artikkelen er en god illustrasjon på hvordan ting virker i SNL: en sterk artikkel fra papirutgaven, som etter hvert blir oppdatert og utvidet, profilert på nytt, korrekturlest, faktagransket, osv. På vegne av hele SNL-teamet: takk for hyggelig kommentar!

9. april skrev Lars Christian Alm

Hei. Artikkelen om påske har store mangler og sier ingenting om den hedenske opprinnelsen til påsken. Jeg vil foreslå at dere legger til informasjon om dette.

Bare for å nevne noen ting:
vårgudinnen Eostre/Eastre/Ostara/Austra, guder som Ishtar/Inanna (savnet tre dager og oppstod), Horus, Mithras, Dionysus som også stod opp fra de døde.

Kilder:
http://www.ancient-origins.net/myths-legends/ancient-pagan-origins-easter-001571

http://pluss.vg.no/2017/04/09/2758/2758_23944175

Artikkelen fra VG har jeg ikke lest, men vil anta den handler om den hedenske opprinnelsen til påske

https://www.theguardian.com/commentisfree/belief/2010/apr/03/easter-pagan-symbolism

ISHTAR
https://www.google.no/search?q=easter+pagan&source=lnms&tbm=isch&sa=X&ved=0ahUKEwjeyo-Ui5fTAhWEJZoKHSRlBy8Q_AUIBigB&biw=1280&bih=585#imgrc=-qh8kjU6ZwTVBM:&spf=1

Så det ser ut som flere kilder sier at kristendommen adopterte påsken

Når det gjelder historien om israelfolkets utgang fra Egypt så er det ufullstendig informasjon om det. Jeg referer til et utdrag fra bibelen:

2 Mosebok 4:21Det Norsk Bibelselskap 1930 (DNB1930)
21 Og Herren sa til Moses: Når du nu vender tilbake til Egypten, så se til at du gjør alle de under som jeg har gitt dig makt til å gjøre, for Faraos øine; men jeg vil forherde hans hjerte, så han ikke lar folket fare.

Så her sier Gud at han vil forherde Faraoens hjerte så han ikke lar folket får gå. Med andre ord så var det (ifølge bibelen) Gud som kontrollerte Faraoen, og dermed er det også Gud selv som var ansvarlig for å ikke la folket gå. På et vis var Gud ansvarlig for å frigi folket fra Egypt, men han var også ansvarlig for å holde dem tilbake - så Gud er egentlig ikke den store helten her

Se videre på et annet bibelvers:
https://www.biblegateway.com/passage/?search=exodus+12%3A29-30&version=DNB1930

Ser vi videre på et annet bibelvers ser vi at det var Gud selv som slo ihjel/drepte alle førstefødte i Egypt

2 Mosebok 12:29-30Det Norsk Bibelselskap 1930 (DNB1930)
29 Så skjedde det ved midnatts tid at Herren slo ihjel alle førstefødte i Egyptens land, fra den førstefødte sønn av Farao, som satt på sin trone, til den førstefødte sønn av fangen, som var i fengslet, og alt førstefødt blandt buskapen.
30 Da stod Farao op om natten, han og alle hans tjenere og alle egypterne, og det blev et stort skrik i Egypten; for det var ikke et hus hvor det ikke var en død.

Kilde: https://www.biblegateway.com/passage/?search=exodus+12%3A29-30&version=DNB1930

Jeg håper dere legger til dette. Ha en god påske

15. mai svarte Mari Paus

Hei Lars Christian! Takk for fyldig kommentar. Jeg tar med meg dette i det videre arbeidet med de fagansvarlige. Vennlig hilsen Mari i redaksjonen

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.