Påske. I kristne kirker er påsken årets viktigste høytid. Det sentrale er mysteriet på Golgata, Kristi lidelse, død og oppstandelse. Maleri av italienske Antonello da Messina fra 1400-tallet, National Gallery, London.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk
Påske
Dette bildet var i flere år det mest brukte påske-illustrasjonsbildet i norske aviser. Det oppsummerer hva mange nordmenn forbinder med en tradisjonell friluftspåske: høyfjell, skitur, fint vær og appelsin i solveggen.
Påske
Av /NTB Scanpix.

Påske er den viktigste høytiden i kirkeåret både for den katolske, den ortodokse og de protestantiske kirkene. Historisk sett går den kristne påsken tilbake på en av de store årlige høytidene i tidlig jødedom, nemlig pesach. Påsken viderefører også rituelle tradisjoner fra romersk feiring av våren med fokus på ny vekstperiode og nytt liv. Dette temaet fant gjenklang i det kristne påskebudskapet om Jesu død og oppstandelse.

Faktaboks

Uttale

pˈåːske

Etymologi
norrønt páskar, fra latin pascha, fra gresk páska, fra arameisk pasha, fra hebraisk pesach; se pesach

I norsk allmennkultur er påsken kjent som vårhalvårets lengste offentlige ferie, og den markerer skillet mellom vinter og vår i store deler av landet. Påsken er i allmennkulturen ofte assosiert med hytteferie og skiturer, påskekrim og med mange kulturtilbud i byene. Blant allmennkulturens påskesymboler er påskeliljer og andre gule blomster, gåsunger (f.eks. fra seljetrær), gule kyllinger og påskeegg. Typisk påskemat er lam.

Den kristne påsken feires på første søndag etter første fullmåne etter vårjevndøgn.

Innenfor dagens alternative religion (jamfør nyreligiøsitet) er det noen, særlig neopaganister, som feirer ostara rundt vårjevndøgn. Det er en vanlig forestilling at ostara har røtter i førkristen tid, men dette er ikke vitenskapelig fundert.

Tidlig jødisk påske

Ordet påske stammer fra det bibelhebraiske ordet pesach som betyr «gå forbi, hoppe over». Ifølge bibelfortellingen slo dødsengelen ihjel alle førstefødte i Egypt, men engelen hoppet over de husene der folket hadde strøket blod på dørstolpene sine (2. Mosebok kapittel 12 og 13; 5. Mosebok 16, 1–8). Dette førte til at Farao lot Israelsfolket reise fra Egypt.

I denne tradisjonelle festen ble påskelammet slaktet om ettermiddagen den 14. dag i måneden nisan. Måltidet, der lammet ble spist sammen med usyret brød og bitre urter, ble spist utover kvelden, som i henhold til jødisk tidsregning blir den 15. nisan. Dette var den festen som Jesus ifølge evangeliene feiret med sine disipler rett før han døde, og som i kristen tradisjon finner sted på skjærtorsdag.

Dagens jødiske pesach-feiring er annerledes enn den tidlige jødiske påsken som er beskrevet i bibeltekstene. Det er ikke lenger jødisk tradisjon å spise lam.

Kristen påske

Påsken ble den første offisielle kristne høytiden. Den ble feiret til minne om Jesu lidelse, død og oppstandelse – som ifølge evangeliene fant sted nettopp under den jødiske påskefeiringen i Jerusalem.

Opprinnelig ble den kristne festen feiret samtidig med jødenes pesach, men etter hvert ble den lagt til nærmeste søndag, dagen for Kristi oppstandelse. Datoen bestemmes av månekalenderen og feires den første dagen med fullmåne etter vårjevndøgn. Førti dager før påske innledes fastetiden hvor man skal avholde seg fra å spise kjøtt, søtsaker og fettholdige matvarer. Senere ble synkroniseringen mellom kristen og jødisk påske ytterligere forskjøvet ved at de to tradisjonene beregnet årets gang med ulike kalendere.

Merkedager i den kristne påsken

Den stille uke er betegnelsen på uken mellom palmesøndag og påskedag.

Påskeuken er uken mellom første påskedag og andre søndag etter påske (som er navnet på søndagen som kommer én uke etter første påskedag). Denne perioden er fra gammelt av kalt påskeoktaven og inkluderer søndagene i begge ender av perioden.

På folkemunne benyttes begrepet påskeuken ofte om uken mellom palmesøndag og første påskedag, altså det som i kirkelig språkbruk kalles den stille uke.

Palmesøndag

Palmesøndag er søndag før påske. Den feires til minne om Jesu inntog i Jerusalem. Ridende på et esel ble Jesus hyllet som en konge, og folk strødde palmegrener på veien til ære for ham (Matteus 21, 1–11 og paralleller).

I katolsk tradisjon er presten kledd i en rød kappe som symbol på den korsfestede Jesus. Dagen blir feiret med en prosesjon i tilknytning til søndagsmessen hvor deltagerne holder oliven- eller palmeblader i hendene. Tradisjonen med gåsunger går antakelig tilbake på forsøk på å symbolisere disse palmene i en nordisk kontekst.

Skjærtorsdag

Det restaurerte freskomaleriet Nattverden, i klosteret Santa Maria delle Grazie i Milano, malt 1495–97.

I kirkeåret blir skjærtorsdag markert til minne om innstiftingen av nattverden. Dette motivet er brukt av mange kunstnere, blant andre Leonardo da Vinci.

Det restaurerte freskomaleriet Nattverden, i klosteret Santa Maria delle Grazie i Milano, malt 1495–97.
Av .

Skjærtorsdag er torsdag i den stille uke. Den feires i kirken til minne om at Jesus, etter denne tidens jødiske tradisjon, på denne kvelden spiste påskemåltidet med sine disipler, og at han i løpet av dette måltidet innstiftet nattverden (se Markus 14, 22–25 og paralleller). Dagen markerer slutten på fastetiden. Dette var også kvelden da Jesus vasket disiplenes føtter, og navnet «skjærtorsdag» kommer antakelig fra det gammelnorske skira, som betyr «renselse», og som skulle henspille nettopp på fotvaskingen. Fotvasking er et symbol på kristen nestekjærlighet og inngår i dag ofte som et ledd i kirkelige ritualer i protestantiske kirker. I den katolske kirken kan også paven foreta fotvasking.

I katolsk tid i Norge ble de som var lyst i bann offentlig tatt opp igjen i kirkens samfunn på denne dagen.

Langfredag

Langfredags-prosesjon på Sicilia i Italia.

/AP.

Langfredag er fredag i den stille uke. Dagen feires til minne om Jesu død (se Markus kapittel 14–15 og paralleller). Dagen var en bots- og fastedag, og fra middelalderen av ble det holdt en egen gudstjeneste på denne dagen, som er forskjellig fra den vanlige messen, særlig ved at det ikke innvies nye nattverdselementer.

I den katolske kirken markeres dagen mange steder ved at bilder av Jesus dekkes med et svart klede som tegn på hans død.

I Den norske kirke er liturgien denne dagen enklere enn vanlig; det er den eneste dagen den liturgiske fargen svart kan velges. Det prekes over Jesu lidelseshistorie, som leses i sin helhet (se Matteus kapittel 26 og 27, Markus 14 og 15, Lukas 22 og 23, Johannes 18 og 19).

Påskeaften

Påskeaften er kvelden før påskedag. Denne natten ble tidlig feiret som våkenatt fra lørdag kveld til søndag morgen. Lyssymbolikken ble markert med lys i og utenfor kirkene og ble et viktig aspekt ved påskefeiringen, som et tegn på at «Kristus er verdens lys». Tradisjonelt var dette siste dag i fasten. I nyere tid er det blitt vanlig å feire lysmesse natt til første påskedag, og slik symbolsk følge Kristus fra mørket (døden) til lyset (livet).

Påskedag

Påskedag er dagen da Jesus, ifølge evangeliene, stod opp fra de døde (Matteus 28, 1–10 og parallelle tekster i de synoptiske evangeliene og Johannes kapittel 20). Tradisjonelt regnes dette i kirkene som den hendelsen all kristen tro er bygget på. Kirkens erkjennelse av at Jesus var stått opp, startet ifølge Det nye testamentet påskemorgen med at kvinnene som kom til graven for å stelle Jesu legeme, fant graven tom (Lukas 24, 1–12).

Påskemorgenens gudstjeneste er fortsatt høydepunktet i de store kirkenes påskefeiring. Andre påskedag er mandagen etter påskedag.

Påske i de ortodokse kirkene

Den russisk-ortodokse patriarken Kirill utfører påskegudstjeneste i Frelseren Kristus-katedralen i Moskva 16. april 2017.
/AP.

I de ortodokse kirkene forberedes påske med 55 dagers faste, det vil si at de troende, i prinsippet, kun spiser vegetarisk mat. I selve påskeuken gjennomføres daglige, lange gudstjenester hvor påskedramaet følges tett. Kristi gjenoppstandelse feires med midnattsliturgi på påskeaften. Da brytes fasten, og de troende vender hjem for å innta et festmåltid. Påskedagen feires med gjensidige visitter og servering av festmat.

Påskefeiringen er kirkeårets viktigste og mest krevende markering. Kirken aksepterer imidlertid at ikke alle troende klarer å overholde de strenge fastereglene. Det er derfor stor variasjon når det gjelder fastepraksis.

Ulike kalendere for tidfesting av påske

Postkort fra høyfjellet
Skiturer på høyfjellet er en del av de folkelige påsketradisjonene for mange nordmenn.

Påskekort fra cirka 1916. Skikken med påskeegg går tilbake til middelalderen og henger sammen med fasteskikker og med velsignelse av det kommende års grøde.

/Nasjonalbiblioteket.
Påske

I Norge er påskens innhold for mange ferie, gjerne på fjellet, med ski og sol over hvite vidder.

Av /NTB Scanpix ※.

kirkemøtet i Nikea i 325 ble det bestemt at den kristne påsken skulle feires på første søndag etter første fullmåne etter vårjevndøgn. Regelen ble presist utformet av Dionysius Exiguus på 500-tallet: Påskesøndag skal være første søndag etter første fullmåne etter 21. mars. Denne vestlige måten å beregne datoen for påsken på retter seg etter den sykliske månen, altså en tenkt måne som beveger seg med jevn hastighet, ikke etter den virkelige. I vår tid er det flere ganger foreslått å legge påsken til en bestemt søndag, uavhengig av måneåret, for eksempel første søndag i april, men så langt har den tradisjonelle måten å tidfeste påsken på holdt stand mot alle endringsforslag.

Den tidligste datoen påskesøndag kan falle på i den vestlige kalenderen, er 22. mars. Dette inntraff sist i 1818 og vil gjenta seg i 2285. Den seneste mulige datoen for første påskedag er i denne kalenderen 25. april. Dette fant sist sted i 1943 og vil gjenta seg i 2038. I 2019 falt den vestlige kalenderens første påskedag på søndag 21. april.

De ortodokse kirkene i Øst-Europa følger den eldre, julianske kalenderen i sin beregning av årets høytider. Deres påske faller som regel senere enn påsken i den vestlige kalenderen. I 2016 falt den ortodokse (østlige) første påskedag så sent som 1. mai.

Den jødiske kalenderen følger ikke den gregorianske kalenderen som ligger til grunn for den vestlige verdens kalender. Derfor kan jødisk pesach og den kristne (vestlige) påsken komme på ulike tidspunkt. I 2017 feiret vestlig tradisjon første påskedag 16. april, med den stille uke fra 9. april, mens den jødiske kalenderen tidfester pesach til 10.–18. april.

Påskesøndager (vestlig tradisjon) 2009–2029

  • 2009: 12. april
  • 2010: 04. april
  • 2011: 24. april
  • 2012: 08. april
  • 2013: 31. mars
  • 2014: 20. april
  • 2015: 05. april
  • 2016: 27. mars
  • 2017: 16. april
  • 2018: 1. april
  • 2019: 21. april
  • 2020: 12. april
  • 2021: 4. april
  • 2022: 17. april
  • 2023: 9. april
  • 2024: 31. mars
  • 2025: 20. april
  • 2026: 5. april
  • 2027: 28. mars
  • 2028: 16. april
  • 2029: 1. april

Påskesøndager (østlig tradisjon) 2009–2029

  • 2009: 19. april
  • 2010: 04. april (sammenfallende med vestlig tradisjon)
  • 2011: 24. april (sammenfallende med vestlig tradisjon)
  • 2012: 15. april
  • 2013: 5. mai
  • 2014: 20. april (sammenfallende med vestlig tradisjon)
  • 2015: 12. april
  • 2016: 1. mai
  • 2017: 16. april (sammenfallende med vestlig tradisjon)
  • 2018: 8. april
  • 2019: 28. april
  • 2020: 19. april
  • 2021: 2. mai
  • 2022: 24. april
  • 2023: 16. april
  • 2024: 5. mai
  • 2025: 20. april (sammenfallende med vestlig tradisjon)
  • 2026: 12. april
  • 2027: 2. mai
  • 2028: 16. april (sammenfallende med vestlig tradisjon)
  • 2029: 8. april

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer (9)

svarte Terje Stordalen

Artikkelen er en god illustrasjon på hvordan ting virker i SNL: en sterk artikkel fra papirutgaven, som etter hvert blir oppdatert og utvidet, profilert på nytt, korrekturlest, faktagransket, osv. På vegne av hele SNL-teamet: takk for hyggelig kommentar!

skrev Lars Christian Alm

Hei. Artikkelen om påske har store mangler og sier ingenting om den hedenske opprinnelsen til påsken. Jeg vil foreslå at dere legger til informasjon om dette. Bare for å nevne noen ting: vårgudinnen Eostre/Eastre/Ostara/Austra, guder som Ishtar/Inanna (savnet tre dager og oppstod), Horus, Mithras, Dionysus som også stod opp fra de døde. Kilder: http://www.ancient-origins.net/myths-legends/ancient-pagan-origins-easter-001571 http://pluss.vg.no/2017/04/09/2758/2758_23944175 Artikkelen fra VG har jeg ikke lest, men vil anta den handler om den hedenske opprinnelsen til påske https://www.theguardian.com/commentisfree/belief/2010/apr/03/easter-pagan-symbolism ISHTAR https://www.google.no/search?q=easter+pagan&source=lnms&tbm=isch&sa=X&ved=0ahUKEwjeyo-Ui5fTAhWEJZoKHSRlBy8Q_AUIBigB&biw=1280&bih=585#imgrc=-qh8kjU6ZwTVBM:&spf=1 Så det ser ut som flere kilder sier at kristendommen adopterte påsken Når det gjelder historien om israelfolkets utgang fra Egypt så er det ufullstendig informasjon om det. Jeg referer til et utdrag fra bibelen: 2 Mosebok 4:21Det Norsk Bibelselskap 1930 (DNB1930) 21 Og Herren sa til Moses: Når du nu vender tilbake til Egypten, så se til at du gjør alle de under som jeg har gitt dig makt til å gjøre, for Faraos øine; men jeg vil forherde hans hjerte, så han ikke lar folket fare. Så her sier Gud at han vil forherde Faraoens hjerte så han ikke lar folket får gå. Med andre ord så var det (ifølge bibelen) Gud som kontrollerte Faraoen, og dermed er det også Gud selv som var ansvarlig for å ikke la folket gå. På et vis var Gud ansvarlig for å frigi folket fra Egypt, men han var også ansvarlig for å holde dem tilbake - så Gud er egentlig ikke den store helten her Se videre på et annet bibelvers: https://www.biblegateway.com/passage/?search=exodus+12%3A29-30&version=DNB1930 Ser vi videre på et annet bibelvers ser vi at det var Gud selv som slo ihjel/drepte alle førstefødte i Egypt 2 Mosebok 12:29-30Det Norsk Bibelselskap 1930 (DNB1930) 29 Så skjedde det ved midnatts tid at Herren slo ihjel alle førstefødte i Egyptens land, fra den førstefødte sønn av Farao, som satt på sin trone, til den førstefødte sønn av fangen, som var i fengslet, og alt førstefødt blandt buskapen. 30 Da stod Farao op om natten, han og alle hans tjenere og alle egypterne, og det blev et stort skrik i Egypten; for det var ikke et hus hvor det ikke var en død. Kilde: https://www.biblegateway.com/passage/?search=exodus+12%3A29-30&version=DNB1930 Jeg håper dere legger til dette. Ha en god påske

svarte Mari Paus

Hei Lars Christian! Takk for fyldig kommentar. Jeg tar med meg dette i det videre arbeidet med de fagansvarlige. Vennlig hilsen Mari i redaksjonen

skrev Erlend Skjelten

I innleiinga står det "Påsken viderefører også rituelle tradisjoner fra romersk feiring av våren med fokus på ny vekstperiode og nytt liv.", noko som ikkje blir nemnd igjen. Kva for romerske rituelle tradisjonar er det her snakk om?

svarte Hallgeir Elstad

Hei igjen,

det kan for eksempel være snakk om skikken med påskeriset og faktisk det å rise hverandre med greiner som en type fruktbarhetsrite som går langt tilbake. Det er også mulig å si dette om egget som livssymbol. Egget kan også gis en eksplisitt kristen tolkning knyttet til liv og oppstandelse.

Vh Hallgeir Elstad

svarte Erlend Skjelten

Takk for svaret. Er der noko kjelde som viser faktisk kontinuitet mellom romerske riter og moderne påskefeiring? Slik eg har skjønt det, er der ingen som nemner påskeegg før mellomalderen, t.d.

svarte Hallgeir Elstad

Hei igjen,

det med konkrete kilder som kan bekrefte en sammenheng kan nok være vanskelig. Det er nok i første rekke snakk om slutninger gjennom analogi og tolkninger ut fra dette,

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg