Faktaboks

Også kjent som
Europakommisjonen
Berlaymont
Berlaymont-bygningen i Brussel, Belgia, er EU-kommisjonens hovedkvarter.

EU-kommisjonen, eller Europakommisjonen, er et av styringsorganene i EU, ved siden av Rådet (tidligere Ministerrådet), Europaparlamentet, EU-domstolen og Det europeiske råd.

Kommisjonen har som oppgave å forberede saker og stille forslag til Rådet og Parlamentet, men har også en betydelig egen vedtaksmyndighet. Dessuten er det Kommisjonens oppgave å overvåke at all EU-lovgivning overholdes av medlemslandene.

Oppgaver

Ursula von der Leyen
Ursula von der Leyen tiltrådte som EU-kommisjonens president 1. desember 2019.
Av /Reuters/NTB Scanpix.

Kommisjonen har sentrale oppgaver som EUs utøvende myndighet. Oppgavene har også utviklet seg over tid gjennom både traktatsendringer, gjennom stadig utvidelse av EUs oppgaver, og gjennom det vi kan kalle uformell «oppgave-ekspansjon».

En av de viktige oppgavene til Kommisjonen er å sette dagsorden. Faktisk har Kommisjonen traktatfestet enerett til å gjøre dette, selv om det i praksis ofte også er andre instanser som bidrar til å forme Kommisjonens dagsorden.

EU-kommisjonen skiller seg fra andre internasjonale organisasjoner og byråkratier ved at den har en mye større evne til selv å iverksette vedtak. Særlig er dette knyttet til oppgaven å iverksette vedtak som Rådet og Europaparlamentet har fattet sammen. I praksis er Kommisjonen likevel i stor grad avhengig av nasjonale myndigheter når vedtak skal settes ut i livet, og legger føringer i direkte dialog og kontakt med nasjonale direktorater.

Organisasjon

Juncker-kommisjonen
Europakommisjonen består av kommisærer, som er ansvarlige for sine politikkområder. Her er kommisjonen ledelet av Jean-Claude Juncker (i midten, foran). Til høyre for Juncker står Federica Mogherini, som var EUs Høyrepresentant for utenrikssaker, populært kalt «EUs utenriksminister».
Av /European Union.
Estiske Siim Kallas (til venstre) var visepresident i EU-kommisjonen fra 2004 til 2014. Her sammen med Leo Varadkar, den irske ministeren for samferdsel, reiseliv og idrett. Bildet er tatt i 2013.
.
Lisens: CC BY NC ND 2.0

Kommisjonen er delt inn på to måter: Vertikalt og horisontalt.

Vertikalt har vi skillet mellom politisk nivå (kollegiet som består av alle kommissærene og deres kabinetter) og administrativt nivå (ledet av generaldirektøren, og derunder direktører og enhetsledere). Vertikalt er Kommisjonen i dag mer presidentstyrt enn den var i 1957. Sterkere presidentmakt har kommet særlig med presidentene José Manuel Barosso, Jean-Claude Juncker og Ursula von der Leyen. En grunn til dette er at Kommisjonens politiske ledelse har fått seks visepresidenter som bistår Kommisjonens president.

Horisontalt er Kommisjonen delt i ulike departementer kalt Generaldirektorater (DGer). Kommisjonen ble allerede i starten organisert inn i DGer som sentrale arenaer for utforming av politikk. Denne organisasjonsstrukturen har stått seg til i dag. Den største horisontale endringen siden 1957 har vært at det er flere, større og mektigere DGer i dag. Det er til enhver tid om lag 30 DGer.

Kommisjonen som helhet er organisert slik at den skal sikre at den er uavhengig av nasjonale interesser. Flaggborgen utenfor Kommisjonens hovedkvarter illustrerer at Kommisjonen skal arbeide for Unionens interesser, illustrert med det felles EU-flagget.

De ansatte i Kommisjonens administrasjon er ansatt på faglig grunnlag i livslange karrierer. Det politiske nivået (kommissærer) er tilsatt etter nominasjon fra medlemslandene, og godkjennelse fra Europaparlamentet.

Historie

Kull- og stålunionens forløper til EU-kommisjonen var Den høye myndighet (The High Authority) under ledelse av Jean Monnet (1952–1957). Kommisjonen ble etablert i 1957 under ledelse av president Walter Hallstein (1957–1967). Hallstein hadde klare ideer om hvordan Kommisjonen skulle organiseres helt fra starten: Han ønsket en sterk og hierarkisk administrasjon. Den ble inndelt i ni sektorer kalt generaldirektorater (DGer), nummerert fra I til IX.

Walter Hallstein var opptatt av at Kommisjonen skulle være uavhengig både med hensyn til rekruttering av tjenestemenn og i den daglige virksomheten. Uavhengighet skulle likevel ikke være ensbetydende med at Kommisjonen skulle være politisk nøytral.

Presidentens rolle og makt

Den største reformen Kommisjonen har gjennomgått har vært økt makt til presidenten gjennom en styrking av presidentens rolle innad i kollegiet. Jean-Claude Juncker tok denne ambisjonen et skritt videre ved å etablere visepresidenter som rapporterer direkte til ham. Dette betyr at «ordinære» kommissærer ikke lenger rapporterer direkte til presidenten, men må gå veien om visepresidenten(e) for å få gjennomslag for egne saker i kollegiet. Denne ordningen ble igjen styrket ytterligere under president Ursula von der Leyen, hvor tre visepresidenter har blitt formelt opphøyet til «executive vice president». Visepresidentene har faste roller i kollegiet, noe som fordeles av Kommisjonens president.

Beslutningsprosessen

Avstemning i Europaparlamentet

EU-kommisjonen sender forslag til direktiver og forordninger til Europaparlamentet, hvor det blir behandlet i den ansvarlige fagkomiteen og i de politiske partigruppene, og siden blir fremlagt for Europaparlamentet i plenum. Her kan parlamentet velge å godta forslaget, eller gjøre endringer (amendments). Parlamentet sender deretter forslaget videre til Rådet.

Av /EP.

Beslutninger i Kommisjonen fattes kollegialt, ved at samtlige 27 kommissærer – inkludert presidenten – søker å oppnå konsensus. Det er kun saker som ikke oppnår enighet på lavere nivå som havner på kollegiets dagsorden. Dersom kollegiet ikke oppnår konsensus kan man gå til votering, hvor alle kommissærene har én stemme hver og hvor simpelt flertall er tilstrekkelig for å fatte vedtak. Ettersom kollegiet opererer etter prinsippet om kollegialitet, står alle kommissærene ansvarlige for alle vedtak.

Dagens EU-kommisjon

Til tross for Walter Hallsteins visjon om en lite hierarkisk Kommisjon bemannet av tjenestemenn på midlertidige kontrakter, omfatter dagens Kommisjon over 35 000 tjenestemenn, de fleste ansatt på livslange kontrakter. Om lag 12 000 tjenestemenn er på såkalt A-nivå, det vil si at de formelt inngår i Kommisjonens politikkprosesser. Delt på antall DGer, er det om lag 350 A-tjenestemenn per DG. Den administrative kapasiteten til Kommisjonen, målt etter antall ansatte, har økt gradvis gjennom 60 år.

Presidenter i Europakommisjonen

Periode President
1958–1967 Walter Hallstein, Tyskland
1967–1970 Jean Rey, Belgia
1970–1972 Franco Maria Malfatti, Italia
1972–1973 Sicco Leendert Mansholt, Nederland
1973–1976 François-Xavier Ortoli, Frankrike
1977–1980 Roy Jenkins, Storbritannia
1981–1984 Gaston Thorn, Luxembourg
1985–1994 Jacques Delors, Frankrike
1995–1999 Jacques Santer, Luxembourg
1999–2004 Romano Prodi, Italia
2004–2014 José Manuel Durão Barroso, Portugal
2014–2019 Jean-Claude Juncker, Luxembourg
2019– Ursula von der Leyen, Tyskland

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer (2)

skrev Geir Kvam

I denne artikkelen står at det er 28 EU kommissærer - altså en fra hvert medlemsland. På siden som omtaler Lisboatraktaten står det at anntallet kommissærer ble redusert til 15 - hva er riktig? Når ble det eventuelt endret?

svarte Jarle Trondal

28 er riktig. Det ble aldri redusert til 15 slik det opprinnelig be foreslått under Konstitusjonsprosessen. Eneste reduksjon blir etter Brexit. Da blir antall Kommisærer 27.

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg