Otto Albert Blehr (1847–1927, født i Stange) var en norsk jurist og politiker fra Venstre. Han var statsminister 1902–03 og 1921–23

Blehr var en av aktorene i riksrettssaken mot regjeringen Selmer. Han spilte en fremtredende rolle under gjennomføringen av flere venstrereformer, blant annet juryloven og den nye straffeloven.

Otto Blehr var gift med Randi Marie Blehr.

Blehr var stortingsmann for Nordre Bergenhus 1883–88 og for Nordland 1895–1900. I 1888–91 var han lagmann i Hålogaland.

Fra 1891–93 var han medlem av Steens første regjering som statsminister i Stockholm, fra 1893 var han lagmann i Kristiania. 1895–98 var han medlem av unionskomiteen og gikk her inn for et eget norsk utenriksstyre.

I Steens annen regjering 1898–1902 var Blehr på ny statsminister i Stockholm, inntil han 21. april 1902 avløste Steen som statsminister. Mens Blehr var regjeringssjef, fant de avgjørende unionelle konsulatforhandlinger sted, og han fikk her blant annet bestemmende innflytelse på utformingen av den norsk-svenske overenskomst, det såkalte kommuniké av 24. mars 1903. Han gikk av etter Venstres store valgnederlag samme høst.

Blehr var stiftamtmann i Kristiania 1905–17. I 1915 var han midlertidig finansminister i Gunnar Knudsens 2. regjering, og justisminister 1917–20. 1921 ble Blehr leder for den nye venstreregjering, Han overtok her selv Finansdepartementet, men gikk av i mars 1923 etter at Stortinget hadde forkastet interimstraktaten med Portugal. Blehr møtte som norsk delegat i Folkeforbundet 1920 og 1922–25.

1946–48 utkom Mot frigjørelsen; utdrag av statsminister O. B.s politiske korrespondanse 1891–1903. Med indledende historisk oversikt ved Sigurd Blehr (2 bind).

Et maleri, utført av Astri Welhaven 1925, henger på Statsministerens kontor.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.