folkesuverenitet

Utøvelsen av statlig myndighet skal skje med utgangspunkt i et folkevalgt parlament. Fra åpningen av det 157. storting 2. oktober 2012. Eies av Stortinget, tilgjengelig under CC BY-ND 2.0.
. fri

Folkesuverenitet, eller folkesuverenitetsprinsippet, er en idé som går ut på at all legitim statsmyndighet utgår fra folket. Ideen oppfattes slik at den krever at utøvelsen av statlig myndighet skjer med utgangspunkt i en folkevalgt nasjonalforsamling.

Historie

Folkesuverenitetsprinsippet har røtter tilbake til iallfall 1000-tallet i England, men fikk først bredere tilslutning i de vesteuropeiske land og i Nord-Amerika fra 1600- og 1700-tallet.

Ideen representerte en utfordring mot kongeveldet: Kongen og hans «guddommelig» gitte mandat skulle ikke lenger være utgangspunkt for maktutøvelsen, men de som skulle styres, folket selv.

Prinsippet fikk i denne tiden sitt tydeligste uttrykk hos den britiske filosofen John Locke og i den amerikanske Uavhengighetserklæringen.

Norge

I norsk sammenheng har prinsippet vært særlig aktuelt etter inngåelsen av Kieltraktaten i 1814 og ved unionsoppløsningen i 1905.

Da Christian Frederik i 1814 for eksempel ville gjøre seg til norsk konge i kraft av arveretten, avviste Notabelmøtet på Eidsvoll i februar denne tanken med henvisning til folkesuverenitetsprinsippet. Bare en folkevalgt riksforsamling kunne velge ham til konge.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg