Folkesuverenitet, folkesuverenitetsprinsippet, er en idé som går ut på at all legitim statsmyndighet utgår fra folket. Ideen oppfattes slik at den krever at utøvelsen av statlig myndighet skjer med utgangspunkt i en folkevalgt nasjonalforsamling.

Folkesuverenitetsprinsippet har røtter tilbake til iallfall 1000-tallet i England, men fikk først bredere tilslutning i de vesteuropeiske land og i Nord-Amerika fra 1600- og 1700-tallet.

Ideen representerte en utfordring mot kongeveldet: Kongen og hans «guddommelig» gitte mandat skulle ikke lenger være utgangspunkt for maktutøvelsen, men de som skulle styres, folket selv.

Prinsippet fikk i denne tiden sitt tydeligste uttrykk hos den britiske filosofen John Locke og i den amerikanske Uavhengighetserklæringen.

I norsk sammenheng har prinsippet vært særlig aktuelt etter inngåelsen av Kieltraktaten i 1814 og ved unionsoppløsningen i 1905.

Da Christian Frederik i 1814 for eksempel ville gjøre seg til norsk konge i kraft av arveretten, avviste Notabelmøtet på Eidsvoll i februar denne tanken med henvisning til folkesuverenitetsprinsippet. Bare en folkevalgt riksforsamling kunne velge ham til konge.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.