Folkesuverenitet, folkesuverenitetsprinsippet, er en idé som går ut på at all legitim statsmyndighet utgår fra folket. Ideen oppfattes slik at den krever at utøvelsen av statlig myndighet skjer med utgangspunkt i en folkevalgt nasjonalforsamling.

Folkesuverenitetsprinsippet har røtter tilbake til iallfall 1000-tallet i England, men fikk først bredere tilslutning i de vesteuropeiske land og i Nord-Amerika fra 1600- og 1700-tallet.

Ideen representerte en utfordring mot kongeveldet: Kongen og hans «guddommelig» gitte mandat skulle ikke lenger være utgangspunkt for maktutøvelsen, men de som skulle styres, folket selv.

Prinsippet fikk i denne tiden sitt tydeligste uttrykk hos den britiske filosofen John Locke og i den amerikanske Uavhengighetserklæringen.

I norsk sammenheng har prinsippet vært særlig aktuelt etter inngåelsen av Kieltraktaten i 1814 og ved unionsoppløsningen i 1905.

Da Christian Frederik i 1814 for eksempel ville gjøre seg til norsk konge i kraft av arveretten, avviste Notabelmøtet på Eidsvoll i februar denne tanken med henvisning til folkesuverenitetsprinsippet. Bare en folkevalgt riksforsamling kunne velge ham til konge.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.