Store norske leksikon
Fellesbetegnelse for nyhetsmedier generelt, dvs. trykte medier som aviser og nyhetsmagasiner, men i dag også gjerne etermedier (radio og fjernsyn) og nettmedier. I noen sammenhenger brukes betegnelsen også om ukeblader og tidsskrifter, men det vanligste i dag er å betegne slike som ukepresse. Et lands presse kan sies å falle i to hovedgrupper, dagspressen (de trykte avisene) og den periodiske pressen på den ene siden og eter- og nettmediene på den annen. Pressens primære oppgave er å formidle nyheter og gi informasjoner og meningsytringer om aktuelle samfunnsanliggender. Den periodiske pressen omfatter aviser, blader, nyhetsmagasiner og tidsskrifter som utkommer ukentlig eller sjeldnere. Enkelte slike publikasjoner har samme formål som dagspressen, men mange ser det som sin eneste oppgave å underholde leseren. Et stort antall blader og småaviser er medlemsorganer for ulike organisasjoner og foreninger. Nett- og etermediene arbeider innen de samme områdene som de trykte mediene i sin nyhets- og aktualitetsdekning, men har i tillegg en særegen mulighet for løpende oppdatering. Dette har gjort at mange trykte medier etter hvert har satset mer på bakgrunnsstoff, forbukerstoff og underholdningsstoff.
presse
Presseansvar
Rettslig ansvar
Etter Grunnlovens § 100 gjelder trykkefrihet med de begrensninger som følger av lovreglene om ærekrenkelse, krenkelse av privatlivets fred osv. Ved siden av dette alminnelige ansvar gjelder for utgiver og redaktør et særlig strafferettslig og erstatningsrettslig ansvar etter straffeloven §270 og lov om skadeserstatning av 13. juni 1969 § 3–6.
Stor praktisk betydning har strl. § 430, som pålegger redaktøren av blad eller tidsskrift å innta imøtegåelser av faktisk art, såfremt det innen 1 år forlanges av noen som anførslene umiddelbart vedkommer, og imøtegåelsen begrenser seg til anførsler av faktisk art og ikke inneholder noe straffbart. Imøtegåelser skal inntas på et like iøynefallende sted som det imøtegåtte og med slikt utstyr som god presseskikk tilsier. Nektelse kan straffes med bot, og dessuten kan idømmes løpende mulkt.
Etter § 270 straffes redaktøren med bøter eller løpende bot såfremt han offentliggjør noe som ville ha pådradd ham straffansvar etter noen annen lovbestemmelse, dersom han hadde kjent innholdet av artikkelen. Men dette straffansvar gjelder ikke dersom redaktøren godtgjør at intet kan legges ham til last med hensyn til kontroll med skriftets innhold eller på annen måte. Redaktøren må altså selv bevise at han ikke kan bebreides noe i anledning av artikkelen. Dette er et unntak fra den vanlige regel om at påtalemyndigheten har bevisbyrden.
Hvis skribenten er kjent, blir som regel i praksis bare denne gjort strafferettslig ansvarlig, men avisen hefter etter skadeserstatningsloven for det økonomiske ansvar som skribenten eventuelt idømmes.
Etisk ansvar
Ved siden av det rettslige ansvar har pressen også et etisk ansvar, som dels faller sammen med det rettslige ansvar, dels er mer vidtgående. Norsk Presseforbund har vedtatt presseetiske regler på enkelte områder, f.eks. for kriminal- og rettsreportasje. Den som mener at god presseetikk er krenket, kan klage til Pressens faglige utvalg.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.