Kabinettsspørsmål er et pressmiddel en regjering kan bruke overfor nasjonalforsamlingen i et parlamentarisk system. Når en regjering eller et regjeringsmedlem truer med å forlate sin stilling om ikke det nødvendige flertall stemmer for, stiller de kabinettsspørsmål.
Faktaboks
- Uttale
-
kabinˈettspørsmål
Kabinettsspørsmål brukes av mindretallsregjeringer for å presse gjennom en sak mot flertallets vilje eller som svar på mistillitsforslag mot en av regjeringens statsråder. I begge tilfeller håper regjeringen at opposisjonen ikke ønsker regjeringsskifte selv om den har flertall. Årsaker til at opposisjonen bøyer av kan være at det ikke finnes et styringsdyktig regjeringsalternativ eller at opposisjonspartiene vil tape oppslutning på å gå i regjering kort tid før et stortingsvalg.
I Norge er ikke kabinettsspørsmål regulert i Grunnloven. Et kabinettsspørsmål er ikke bindende for regjeringen, og regjeringen kan velge å bli sittende etter å ha tapt avstemningen. I så fall blir det opp til opposisjonen å felle regjeringen med mistillitsvedtak.
I Norge har kabinettsspørsmål blitt brukt en rekke ganger. Både regjeringen til Kåre Willoch i 1986 og til Kjell Magne Bondevik i 2000 gikk av som følge av kabinettsspørsmål som ikke fikk den nødvendige støtte.
Kommentarer (8)
skrev Svein Askheim
svarte Jon Gisle
svarte Andreas Tjernshaugen
skrev Jon Gisle
svarte Andreas Tjernshaugen
svarte Kjell-Olav Hovde
skrev Bjørnar Dahl
svarte Kjell-Olav Hovde
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.