Kabinettsspørsmål er et pressmiddel en regjering kan bruke overfor nasjonalforsamlingen i et parlamentarisk system. Når en regjering eller et regjeringsmedlem truer med å forlate sin stilling om ikke det nødvendige flertall stemmer for, stiller de kabinettsspørsmål.
Kabinettsspørsmål brukes av mindretallsregjeringer for å presse gjennom en sak mot flertallets vilje eller som svar på mistillitsforslag mot en av regjeringens statsråder. I begge tilfeller håper regjeringen at opposisjonen ikke ønsker regjeringsskifte selv om den har flertall. Årsaker til at opposisjonen bøyer av kan være at det ikke finnes et styringsdyktig regjeringsalternativ eller at opposisjonspartiene vil tape oppslutning på å gå i regjering kort tid før et stortingsvalg.
I Norge er ikke kabinettsspørsmål regulert i Grunnloven. Et kabinettsspørsmål er ikke bindende for regjeringen, og regjeringen kan velge å bli sittende etter å ha tapt avstemningen. I så fall blir det opp til opposisjonen å felle regjeringen med mistillitsvedtak.
I Norge har kabinettsspørsmål blitt brukt en rekke ganger. Både regjeringen til Kåre Willoch i 1986 og til Kjell Magne Bondevik i 2000 gikk av som følge av kabinettsspørsmål som ikke fikk den nødvendige støtte.
Kommentarer
3. desember 2016 skrev Svein Askheim
Det heter da vel kabinettspørsmål?
3. desember 2016 svarte Jon Gisle
Ja, med én s.
Mvh Jon Gisle
7. desember 2016 svarte Andreas Tjernshaugen
Hei, Språkrådet fastslår at det skal være kabinettsspørsmål med to s-er, se http://www.sprakradet.no/Vi-og-vart/hva-skjer/Aktuelt-ord/kabinettssporsmal/. Beste hilsen Andreas Tjernshaugen, redaktør.
3. desember 2016 skrev Jon Gisle
Artikkelen bør utvides litt. For det første bør det komme fram at regjeringen ikke har plikt til å gå av om den har stilt kabinettspørsmål. For det andre kan det jo bli tale om en oppdatering ut fra hva som nå skjer i desember -16.
22. februar 2017 svarte Andreas Tjernshaugen
Hei Jon, det ble jo mindre dramatikk enn mange ventet før jul. Den første delen av kommentaren din skal vi få en fagansvarlig til å se på når vi får vedkommende på plass.
19. mars svarte Kjell-Olav Hovde
Artikkelen er oppdatert med at en regjering ikke plikter å gå av om den ikke få flertall etter å ha stilt kabinettspørsmål, slik Jon Gisle foreslo tidligere i tråden.
Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?
Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.
Du må være logget inn for å kommentere.