kabinettsspørsmål

Overfor nasjonalforsamlingen brukes kabinettsspørsmål av mindretallsregjeringer for å presse gjennom en sak mot flertallets vilje eller som svar på mistillitsforslag mot en av regjeringens statsråder. I begge tilfeller håper regjeringen at opposisjonen ikke ønsker regjeringsskifte selv om den har flertall. Årsaker til at opposisjonen bøyer av kan være at det ikke finnes et styringsdyktig regjeringsalternativ eller at opposisjonspartiene vil tape oppslutning på å gå i regjering kort tid før et stortingsvalg.

Kabinettsspørsmål er et politisk pressmiddel i parlamentariske system og er i Norge ikke regulert i Grunnloven for regjeringen på nasjonalt nivå eller i kommuneloven på lokalt nivå. Et kabinettsspørsmål er ikke bindende for organet som fremsetter det, og organet kan velge å bli sittende etter å ha tapt avstemningen. I så fall blir det opp til opposisjonen å felle regjeringen eller et by-, kommune eller fylkesråd med mistillitsvedtak.

I Norge har kabinettsspørsmål blitt brukt en rekke ganger på nasjonalt nivå. Både regjeringen til Kåre Willoch i 1986 og til Kjell Magne Bondevik i 2000 gikk av som følge av kabinettsspørsmål som ikke fikk den nødvendige støtten de ba om. Kabinettsspørsmål er også brukt på lokalt nivå i kommuner med parlamentarisk styreform. I6. juni 2021 gikk byrådet til Raymond Johansen i Oslo av etter et kabinettsspørsmål som følge av at bystyret vedtok mistillit mot byråd Lan Marie Nguyen Berg (MDG).

• Norges politiske system
• parlamentarisme
• mistillitsforslag

• Stortinget: Mistillitsforslag, kabinettsspørsmål og kritikkforslag (2018)