forbudssaken

Forbudssaken. Fra 1. utgave av Aschehougs leksikon 1906–13

av . Begrenset gjenbruk

I arbeidet for å minske skadevirkningene av alkoholbruk har forskjellige former for forbud mot fremstilling, innførsel og omsetning av rusdrikk spilt en viktig rolle. Den første staten som innførte forbud mot fremstilling og omsetning av rusdrikk var staten Maine i USA i 1851.

I 1893 ble The Anti-Saloon League stiftet; den tok opp et energisk forbudsarbeid og var den drivende kraft bak innføringen av totalforbudet i USA i 1920. Forbudet ble imidlertid opphevet i 1933 på grunn av de mange skadevirkninger det førte med seg, som blant annet smugling, illegal fremstilling og omsetning og lovløshet.

Under og etter første verdenskrig ble forbud innført i flere europeiske stater, men ble etter hvert opphevet av samme grunner som i USA.

Norge hadde brennevinsforbud fra 1916 til 1927 og hetvinsforbud fra 1917 til 1923. Etter at de landsomfattende forbudene er blitt opphevet, har arbeidet konsentrert seg om innføring av lokale forbud. Etter alkoholloven av 5. april 1927 kan et kommunestyre vedta at salg og skjenking av brennevin skal være forbudt i kommunen, eventuelt også salg og skjenking av vin og øl. Vedtakene kan overprøves ved folkeavstemning i kommunen.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg