I arbeidet for å minske skadevirkningene av alkoholbruk har forskjellige former for forbud mot fremstilling, innførsel og omsetning av rusdrikk spilt en viktig rolle. Den første stat som innførte forbud mot fremstilling og omsetning av rusdrikk var staten Maine i USA i 1851.

I 1893 ble The Anti-Saloon League stiftet; den tok opp et energisk forbudsarbeid og var den drivende kraft bak innføringen av totalforbudet i USA i 1920. Forbudet ble imidlertid opphevet i 1933 på grunn av de mange skadevirkninger det førte med seg, smugling, illegal fremstilling og omsetning, lovløshet m.m.

Under og etter den første verdenskrig ble forbud innført i flere europeiske stater, men ble etter hvert opphevet av samme grunner som i USA.

Norge hadde brennevinsforbud 1916–27 og hetvinsforbud 1917–23. Etter at de landsomfattende forbud er blitt opphevet, har arbeidet konsentrert seg om innføring av lokale forbud. Etter alkoholloven av 5. april 1927 kan et kommunestyre vedta at salg og skjenking av brennevin skal være forbudt i kommunen, evt. også salg og skjenking av vin og øl. Vedtakene kan overprøves ved folkeavstemning i kommunen.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.