Erik Gustaf Boström

Fri. fri

Erik Gustaf Boström, svensk godseier og politiker, brorsønn av Christopher Jacob B., statsminister 1891–1900 og 1902–05. 1876–93 medlem av Riksdagens annet kammer, hvor han sluttet seg til Centrumspartiet, men stod ellers politisk nær Lantmannapartiet. Leder av det proteksjonistiske Nya Lantmannapartiet (1888).

Ble 1891 statsminister, og viste seg da som en smidig og klok realpolitiker («rikspolitiken»). Fikk bl.a. gjennomført den nye hærordning. Som unionspolitiker led han derimot nederlag. Den sterke svenske bevegelse for å få revidert unionsvilkårene førte til at Stortinget 1898 vedtok flaggloven for tredje gang, og Boström gikk inn for godkjennelse og lot kunngjøre de svenske vedtak dette måtte medføre. Etter avgangen 1900 dannet han ny regjering alt juli 1902, med flere liberale statsråder.

Under forhandlingene om Konsulatsaken viste han liten forståelse for de norske krav. Den sterke norske motstand mot «lydrikepunktene» førte til Boströms avgang som statsminister 13. april 1905.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.