Gunnar Knudsen

Faktaboks

Gunnar Knudsen
Aanon Gunnerius Knudsen
Født
19. september 1848
Død
1. desember 1928
Fødested
Moland

Portrettet er opprinnelig benyttet som forelegg for Emanuel Vigelands maleri «Statsminister Gunnar Knudsen paa Terje Vigen», sommeren 1917. Foto fra 1914.. Bilde fra Norsk biografisk leksikon

Gunnar Knudsen av /NTB Scanpix ※. Gjengitt med tillatelse

Gunnar Knudsen (1848–1928).

Knudsen, Gunnar (portrettfoto, profil) av /NTB Scanpix ※. Gjengitt med tillatelse
Gunnar Knudsen var norsk statsminister fra 19. mars 1908 – 2. februar 1910 og 31. januar 1913 – 21. juni 1920.
Gunnar Knudsen av /Nasjonalbiblioteket. No known copyright restrictions

Gunnar Knutsen var en norsk politiker for Venstre. Knudsen var statsminister fra 19. mars 1908 til 2. februar 1910 og fra 31. januar 1913 til 21. juni 1920. Han hadde sete i Stortinget fra 1891 til 1921 med unntak av 1898–1900, da han frabad seg valg, og i periodene 1903–1906 og 1909–1912, da han delvis var medlem av regjeringen.

Reder og industribygger

Gunnar Knudsen tok artium, datidens vitnemål, i 1866. Sammen med broren J. C. Knudsen overtok han farens rederi i Porsgrunn. Han flyttet i 1881 til Borgestad i Gjerpen, der han ved siden av et stort gårdsbruk opparbeidet en rekke industrianlegg samtidig som han drev sitt rederi frem til å bli et av landets betydeligste.

I 1886 ble han ordfører i Gjerpen og i 1891 valgt til stortingsmann fra Telemark etter at han i perioden før hadde møtt som varamann. Dette ble innledningen til en parlamentarisk løpebane som strakte seg til 1921.

Statsråd, opposisjon og unionsoppløsningen

I 1901 ble Knudsen medlem av statsrådsavdelingen i Stockholm, i Johannes Steens annen regjering, fortsatte som landbruksminister, senere som finansminister i Otto Blehrs regjering.

I mars 1905 ble han finansminister i Christian Michelsens regjering og var medlem av 7. juni-regjeringen helt til oktober, da han dissenterte i kongespørsmålet, fordi han var republikaner.

Han kom kort etter i opposisjon til den samlingspolitikken som ble innledet av Christian Michelsen, og da striden om konsesjonslovene tilspisset seg, var Knudsen blant dem som drev igjennom splittelsen av Venstre.

Partileder og statsminister

Knudsen ble så det konsoliderte Venstres formann, og da ministeriet Løvland fratrådte etter trontaledebatten i 1908, dannet Knudsen en ny regjering uten annen støtte enn det konsoliderte Venstre, som da var i mindretall.

Valget i 1909 gikk mot regjeringen, som gikk av da det nye Storting trådte sammen. Men ved valgene i 1912 fikk Venstre et overveldende flertall, og Knudsen dannet i 1913 på ny regjering, som han ledet helt til 1920. Det var den lengste tid noen parlamentarisk regjering til da hadde sittet i Norge.

Første verdenskrig stilte Knudsens ministerium overfor en mengde nye og vanskelige oppgaver. Men regjeringen hadde stort flertall, som ble fornyet i 1915, og Knudsen var ikke redd for å bruke den myndighet som flertallet gav ham. Innenfor hans eget parti var hans posisjon enestående. Etter hvert som partistriden kom på avstand, ble anerkjennelsen av Knudsens innsats mer allmenn.

Knudsen gikk av i 1920, fordi han ikke ville forhøye veibudsjettet med én million kroner. Etter regjeringens avgang var han Stortingets president inntil sesjonens slutt, men avslo siden å stille til valg. Han ble imidlertid stående som Venstres formann helt til 1927 og øvde i denne tiden fremdeles stor innflytelse i partiet.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Fuglum, P.: Én skute – én skipper: G.K. som statsminister 1908–10 og 1913–20, 1989

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg