Det Norske Studentersamfund i Oslo (DNS) ble stiftet 2. okt. 1813. DNS har til tider spilt en stor rolle i Norges politiske og kulturelle liv.

Kampen om folkets rett til å feire 17. mai som frihetsdag ble i 1820-årene ledet herfra, Stumpefeiden mellom Henrik Wergeland og Johan Sebastian Welhaven ble i det følgende tiår utkjempet i Samfundsavisen, og i 1840-årene og fremover var samfunnet midtpunkt for student-skandinavismen.

I 1834 begynte samfunnet etter initiativ av Wergeland sine årlige fester «til fedrenes minne». Slike fester ble siden tatt opp i andre nordiske universitetsbyer. Valget av Bjørnstjerne Bjørnson til formann i 1869 ble innledningen til de hissige litterære og politiske kamper i 1870- og 1880-årene. I 1890-årenes strid var samfunnet mer konservativt preget; to ganger stemte flertallet mot det rene flagget.

Siden har samfunnet under skiftende politisk ledelse deltatt i debatten om aktuelle spørsmål av samfunnsmessig interesse. I tiden etter studentopprøret i slutten av 1960-årene var DNS sterkt preget av AKP/m-l-bevegelsen. Etter den tid har aktiviteten i samfunnet vært langt mindre.

I 1971 ble Studentersamfundets Hus (Chateau Neuf) innviet. Fra 1980-årene har det igjen vært arrangert studentuke i Oslo. Studentersamfundets orden er Den gyldne gris. Blant publikasjoner utgått fra Det Norske Studentersamfund nevnes tidsskriftet Nor, en rekke Studenterblade i 1850- til 1860-årene, og fra senere tid studentbladene Minerva, Akademisk revy, Vor verden, Mot dag og Omnibus.

Se også Folkeuniversitetet.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.