Det Norske Studentersamfund i Oslo (DNS) ble stiftet 2. okt. 1813. DNS har til tider spilt en stor rolle i Norges politiske og kulturelle liv.

Kampen om folkets rett til å feire 17. mai som frihetsdag ble i 1820-årene ledet herfra, Stumpefeiden mellom Henrik Wergeland og Johan Sebastian Welhaven ble i det følgende tiår utkjempet i Samfundsavisen, og i 1840-årene og fremover var samfunnet midtpunkt for student-skandinavismen.

I 1834 begynte samfunnet etter initiativ av Wergeland sine årlige fester «til fedrenes minne». Slike fester ble siden tatt opp i andre nordiske universitetsbyer. Valget av Bjørnstjerne Bjørnson til formann i 1869 ble innledningen til de hissige litterære og politiske kamper i 1870- og 1880-årene. I 1890-årenes strid var samfunnet mer konservativt preget; to ganger stemte flertallet mot det rene flagget.

Siden har samfunnet under skiftende politisk ledelse deltatt i debatten om aktuelle spørsmål av samfunnsmessig interesse. I tiden etter studentopprøret i slutten av 1960-årene var DNS sterkt preget av AKP/m-l-bevegelsen. Etter den tid har aktiviteten i samfunnet vært langt mindre.

I 1971 ble Studentersamfundets Hus (Chateau Neuf) innviet. Fra 1980-årene har det igjen vært arrangert studentuke i Oslo. Studentersamfundets orden er Den gyldne gris. Blant publikasjoner utgått fra Det Norske Studentersamfund nevnes tidsskriftet Nor, en rekke Studenterblade i 1850- til 1860-årene, og fra senere tid studentbladene Minerva, Akademisk revy, Vor verden, Mot dag og Omnibus.

Se også Folkeuniversitetet.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.