Guatemalas politiske system – Store norske leksikon

Kongressen møtes i dette bygget i Guatemala by.

Guatemalas kongress

Av Arielaasturias.

Lisens: CC BY SA 3.0

To guatemalanske soldater står utenfor presidentpalasset i Guatemala by 10. august 1983. To dager tidligere ble den brutale presidenten Efraín Rios Montt avsatt i et militærkupp ledet av Óscar Mejía Víctores, som innledet en demokratiseringsprosess.

Kuppet i Guatemala 1983

Av P.W. Hamilton/AP/NTB Scanpix.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Kjell Laugerud García hadde norsk far, guatemalansk mor og var president i Guatemala under militærregimet i perioden 1974–1978. Han er særlig husket for sin kompetente håndtering av det katastrofale jordskjelvet i 1976. Her taler han til folket i Patzún sentralt i landet i februar 1978; to år etter jordskjelvet som krevde 23 000 menneskeliv.

NTB Scanpix.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Guatemala er en presidentstyrt demokratisk republikk. Grunnloven av 1985 slår fast at den utøvende makten ligger hos en president som velges hvert fjerde år (med to valgomganger dersom ingen får mer enn 50 prosent i første omgang) og ikke kan gjenvelges. Presidenten er stats- og regjeringssjef. Alle over 18 år har stemmerett, unntatt medlemmer av de væpnede styrker.

Den lovgivende makt (nasjonalforsamlingen) ligger i Kongressen, som har et kammer med 158 medlemmer. Kongressvalg skjer samtidig med presidentvalgene. I kongressvalgene er provinsene valgkretser med forholdstallsvalg. Dog velges 25 av de 158 inn fra en nasjonal liste der kandidatene utpekes direkte fra partienes nasjonale ledelse.

Grunnloven gir også det øverste valgtribunalet rang av uavhengig statsmakt.

Domstolene

Den dømmende makt ligger i et uavhengig rettsvesen hvor Høyesterett presiderer over et system med regionale appelldomstoler, provinsbaserte tingretter og såkalte fredsdommere i sivile saker. Det er dessuten flere særdomstoler (for eksempel i saker som involverer drap på kvinner, i barnesaker og i korrupsjonssaker), samt egne militære domstoler og en egen konstitusjonsdomstol. Konstitusjonsdomstolen tolker loven når Grunnloven er involvert. Den består av fem dommere som velges for fem år av henholdsvis Kongressen, Høyesterett, Presidenten, styret ved San Carlos-universitetet og landets advokatforening.

Høyesterett har 13 medlemmer som velges av Kongressen og sitter i fem år. Hvert år velger de en president fra egne rekker. Høyesterett fungerer også som en domstolsadministrasjon hvorigjennom alle dommere skifter stilling hvert femte år.

I mayadominerte områder har dessuten de lokale mayaordførerne lokal domsmyndighet. Grunnloven og fredsavtaleverket slår fast at Guatemala er multikulturelt og i 2012 besluttet Høyesterett at mayarett er likestilt med nasjonal rett.

Administrativ inndeling

Administrativt er republikken delt inn i 22 provinser (departamentos) som videre er delt inn i 340 kommuner (municipios). Parallelt med valgene på president og kongress hvert fjerde år velges ordførere og kommunestyrer. Kommunestyrene er proporsjonalt sammensatt (formannskapsprinsipp).

I mayaområdene velger alle lokalsamfunn hvert år også sine egne «grendeordførere» (alcaldes comunales) som samtidig fungerer som bindeledd til den partipolisk valgte kommunale ordføreren. Provinsguvernørene utpekes av presidenten.

Guatemalas politiske partier er svake, kortlivede og i stor grad organisert rundt sterke og antatt valgbare personligheter. Partiapparatene fungerer som kampanjeapparater. Særlig utover 2000-tallet er valgkampene i økende grad blitt infiltrert av svarte penger. Pengene kommer fra korrupt omgang med offentlige midler samt transport av narkotika fra Sør-Amerika til USA.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Guatemalas samtidshistorie

Stener Ekern

Professor emeritus, Universitetet i Oslo