Ekstremværet Synne herjer Egersund. Desember 2015.
.
Nyttårsstormen. Januar 1992

Ekstremvær er vær som medfører fare for liv og verdier. Betegnelsen ekstremvær brukes også om det enkelte uvær.

Varsling i Norge

Bakgrunn

Ved årsskiftet 1991/1992 nådde et kraftig lavtrykk kysten av Vestlandet med vind opp i orkans styrke. De materielle skadene ble store, men ingen menneskeliv gikk tapt. Uværet var varslet, men informasjonen nådde ikke fram til myndighetene som hadde ansvar for samfunnssikkerheten.

I etterkant av nyttårsstormen ble det laget en varslingsplan for å sikre at informasjon fra Meteorologisk institutt om spesielt farlig vær, «ekstremvær», skal nå ansvarlige myndigheter som hovedredningssentraler, beredskapskontorene i fylkene og politimyndigheter. I 1994 forelå varslingsplanen, og de første ekstremværvarslene ble utarbeidet vinteren 1994–1995.

Fra juni 2018 varsler Meteorologisk institutt farlig vær med fargekoder. Navngitte ekstremværvarsler vil alltid sendes ut med rød farge. Værfenomenene som det sendes ekstremværvarsel for er vind, nedbør (regn, regnbyger, snø) og vannstand (stormflo).

Eksempel

Hans (august 2023) er eksempel på et ekstremvær i Norge, med ekstremt mye regn, skred og flom.

Varslingen av ekstremvær er konsekvensbasert. Det vil si at kriteriene for å sende ut varsel er basert på følgene uværet kan gi for enkeltpersoner og samfunnet. For eksempel skal det vanligvis mer nedbør til på Vestlandet enn på Østlandet før det sendes ut ekstremværvarsel. Dette henger sammen med hvordan naturen, infrastrukturen og bebyggelsen er dimensjonert og tilpasset nedbørmengdene som er vanlig for de ulike landsdelene.

Målet med varslingen er å forberede samfunnet og innbyggerne, slik at de kan sette inn tiltak for å sikre verdier og redusere risikoen for at liv går tapt.

Navnsetting

Flomskadet jernbanebru (03.09.23)

Ekstremværet "Hans" rammet Østlandet i august 2023, og førte til en av historiens dyreste naturkatastrofer i Norge. Mange tusen ble evakulert, og Dovrebanen ble stengt i lengre tid, etter at brufundamentet i Gudbrandsdalslågen ble erodert av flomvannet til jernbanbrua endte i elva.

Flomskadet jernbanebru (03.09.23)
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Siden 1995 har Meteorologisk institutt gitt ekstremværhendelsene navn – både manns- og kvinnenavn. «Agnar» var det første ekstremværet som fikk navn i oktober 1995. Navnsettingen er ment å lette kommunikasjonen, ved at alle involverte klart og tydelig vet hvilken værhendelse det er snakk om.

Skikken med å gi uvær personnavn sies å stamme fra Australia, der en meteorolog skal ha oppkalt uvær etter kontroversielle politikere. Praksisen med å navnsette tropiske sykloner startet opp etter andre verdenskrig i de forskjellige havområdene der slike uvær forekommer.

Globalt

Dominica mottar forsyninger etter orkan
Dominica har flere ganger blitt rammet av økonomiske tilbakeslag etter ødeleggende orkaner. Her mottar befolkningen forsyninger av mat fra amerikanske soldater etter orkanen Maria i 2017.
Av .

Det meste av ekstremværet finner sted utenfor Norges grenser, hvor kriteriene til Meteorologisk institutt for hva som betegnes 'ekstremvær' ikke nødvendigvis lenger gjelder.

Meteorologisk institutt deltar i det europeiske systemet Meteoalarm, som gir oversikt over varslet ekstremvær i Europa. Det finnes også en global oversikt over ekstremvær i regi av Verdens meteorologiorganisasjon (WMO).

Ekstremvær i klimasammenheng

Klimaforskningen omfatter blant annet analyser av målte mengder nedbør, temperaturer, barometrisk trykk, vind og snødybde. I denne sammenheng, ser man på ekstreme klimahendelser fra et statistisk perspektiv, det vil si data som ligger i ytterkantene av de tallene man har målt (de laveste og høyeste verdiene, såkalt ekstremstatistikk).

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg