Ekstremvær, i generell forstand vær som medfører fare for liv og verdier. I mer snever forstand brukes betegnelsen ekstremvær om det enkelte uvær.

For at et uvær skal kalles ekstremvær, må det ramme et større område, på størrelse med et fylke, og effekten må antas å være så kraftig at det kan utgjøre en trussel mot liv og verdier om myndighetene ikke tar nødvendige forholdsregler.

Ekstremværvarsler gjelder som oftest sterk vind, men kan også gjelde store nedbørmengder (flomfare), høy vannstand (stormflo/høye bølger) eller stor snøskredfare.

Ved nyttårsskiftet 1991/1992 nådde et kraftig lavtrykk kysten av Vestlandet med vind opp i orkans styrke. De materielle skadene ble store, men ingen menneskeliv gikk tapt. Uværet ble godt varslet, men informasjonen nådde ikke fram til myndighetene som hadde ansvar for samfunnssikkerheten.

I etterkant av nyttårsstormen ble det laget en varslingsplan for å sikre at informasjon fra Meteorologisk institutt om spesielt farlig vær, "ekstremvær", skal nå ansvarlige myndigheter som hovedredningssentraler, beredskapskontorene i fylkene og politimyndigheter. I 1994 forelå varslingsplanen og de første ekstremværvarslene ble utarbeidet vinteren 1994-95.

Siden 1995 har Meteorologisk institutt gitt ekstremværhendelsene navn – både manns- og kvinnenavn – i alfabetisk rekkefølge. Det første ekstremværet som ble navnsatt kom i oktober 1995 og fikk navnet Agnar.

Skikken med å gi uvær personnavn sies å stamme fra Australia, der en meteorolog skal ha oppkalt uvær etter kontroversielle politikere. Praksisen med å navnsette tropiske sykloner startet opp etter 2. verdenskrig i de forskjellige havområdene der slike uvær forekommer. Det første uværet i hver sesong får et navn med forbokstaven A, kvinnenavn og mannsnavn annet hvert år.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.