Kaldera, kjeleformet fordypning i jordskorpen, vanligvis flere km i tverrsnitt. Dannet i vulkanske strøk ved at taket eller «proppen» over de flytende massene i dypet synker inn. Dette skjer gjerne under voldsomme utbrudd. Nye vulkaner kan skyte opp i fordypningen, som etter hvert fylles av erosjonsprodukter og vulkanske bergarter. Et kjent eksempel fra USA er det naturskjønne Crater Lake Caldera. I det østlige Middelhav ble det runde havbassenget ved Thera (Santorini) dannet ved at mesteparten av den opprinnelige vulkanøya sank i havet som en sirkelrund propp under en vulkankatastrofe ca. 1500 år f. Kr.

Under den intense vulkanske virksomheten i Oslofeltet i permtiden ble det dannet mange kalderaer. Fordypningene i den tids overflate er forlengst utjevnet ved erosjon, men strukturene i dypet er bevart. Ca. 20 slike dypsnitt under kalderaene viser seg her som ringformede bruddsoner eller runde eruptivganger som samtidig er grense mellom forskjellige bergarter. Karakteristiske kalderastrukturer er f.eks. Bærumskalderaen og Nittedalskalderaen.

På Vøringplatået vest for Bodø fins restene av en undersjøisk kjempekaldera som ble dannet ved vulkanismen under åpningen av det nordlige Atlanterhavet for 50–55 millioner år siden. (Se også supervulkan).

Ordet kaldera er spansk 'kjele, gryte,' og stammer fra Kanariøyene hvor de først ble beskrevet.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.