Musikklivet har tre dominerende tradisjoner: mayafolkets musikk, ladinomusikken med spanske røtter og kunstmusikken. Arkeologisk dokumentasjon, avbildninger og skriftlige kilder fra før og etter koloniseringen vitner om et rikt musikkliv under den gamle mayasivilisasjonen.

Den nåværende befolkningen opprettholder i fjellområdene en av de sterkeste musikktradisjoner blant urinnvånere i Nord- og Mellom-Amerika. Musikk tillegges stor vekt innenfor både den offentlige og private sfære: i rituelle sammenhenger og feiringer knyttet til jordbruket, religiøse og verdslige høytider, så som landsbyfester og feiringer av de ulike helgener. Fløyter, trommer og spalttrommer, trompet, marimba, ulike fiolin- og gitartyper og harpe gir instrumentalmusikken en variert og festlig karakter. Vokalmusikken omfatter indianske rituelle former, og former avledet fra spansk liturgisk musikk.

Ladinomusikken blomstrer særlig i mer urbane områder. Dens spanske røtter er tydelige, men påvirkning fra meksikansk, colombiansk og vestindisk musikk så vel som nordamerikansk popmusikk gjør seg også gjeldende. Den mest populære formen, son guatemalteco, regnes som Guatemalas nasjonaldans. Det er en pardans til sang og musikk på marimba eller 6- og 12-strengede gitarer, mindre gitarer og maracas. Noen trekk ved dansen (stampingen med føttene) minner om spansk flamenco.

Det mest populære folkeinstrumentet, som har vunnet innpass i både maya- og ladinomusikken, er marimba, en xylofon med stemte kalebassresonatorer, trolig av afrikansk opphav og innført med slavene i tidlig kolonitid. Ved feiringen av uavhengigheten i 1821 fikk marimbaen status som nasjonalinstrument.

Innføringen av spansk kirkemusikk tok til umiddelbart etter erobringen. Katedralen i Ciudad de Guatemala (bygd 1534) ble et viktig musikalsk senter. Komposisjoner av spanske og flamske mestere, så vel som av lokale musikere, ble fremført. Kirken var nærmest enerådende innenfor kunstmusikken frem til 1800-tallet, da et offentlig musikkliv tok form. Guatemalas filharmoniske selskap ble opprettet 1813, nasjonalt musikkonservatorium 1880. Impulser fra europeisk romantikk danner noe av bakgrunnen for bestrebelsene på å skape en nasjonal kunstmusikk med røtter i folkemusikken. Komponisten og pianisten Luis Felipe Arias var en viktig forgrunnsfigur på denne tiden. Etter revolusjonen 1944 har det skjedd en utbygging av orkestre, kor og akademier til et moderne musikkliv på internasjonalt nivå. Blant de ledende komponister er Joaquín Oreallana og Jorge Sarmientos.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.