Implosjon, teknisk betegnelse for en prosess hvor det oppstår en trykkbølge som forplanter seg innover i et avgrenset rom. Hvis det er undertrykk i et rom og veggene bryter sammen, vil luften eller væsken omkring presses innover i rommet og rive veggene med seg. Som eksempel på denne formen for implosjon kan nevnes evakuerte (lufttomme) lyspærer, som klapper sammen. Vanligvis lages slike rør slik at de ikke kan implodere (implosjonssikre rør).

Et annet eksempel er vanndampblærer som oppstår når det blir undertrykk ved skipspropeller i bevegelse. Blærene føres med strømmen til steder med høyere trykk, der de imploderer.

Implosjon kan også, som eksplosjon, oppstå ved en hurtig forbrenning. Foregår slik forbrenning samtidig langs hele overflaten av en kule eller en sylinder, oppstår en trykkbølge som forplanter seg både utover og innover. Den innoverrettede bølgen blir stadig mindre i utstrekning, men samtidig blir trykket i bølgen større og større. Denne formen for implosjon nyttes for å frembringe meget høye trykk, opptil noen mill. atm. Metoden anvendes for å få kjernefysiske bomber til å eksplodere (se hydrogenbombe). Den brukes også for å frembringe meget sterke magnetfelt (opptil 10 000 weber/m2), idet man ved hjelp av sprengladninger presser sammen en strømførende solenoide og derved også magnetfeltet inne i solenoiden.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.