mam

Til forskjell fra de fleste andre mayafolk i Guatemala dannet mam aldri noen felles politisk enhet. Arkeologien forteller om tallrike mindre seremonisentra for slektslinjer ettersom det bratte terrenget sjelden byr på muligheter for større bosetninger. Den eneste større ruinbyen med pyramider og palasser er Saqulew (spansk: Zaculeu) cirka 4 km fra Huehuetenango (som er regionens største by i dag). Dokumenter fra kolonitiden forteller om sterk kontinuitet mellom de opprinnelige bosetningene og de 56 kommunene i Guatemala (samt 15 i Mexico) hvor det snakkes mam i dag.

Mellom år 1300 og den spanske erobringen i 1520-årene ble store deler av mamenes land erobret av nabofolket k’iche’. «Mam» refererer til ‘de gamle’ på de fleste mayaspråk, det vil si de som bodde der fra før k’iche’-talende dynastier la landet under seg. Mayaskrifter forteller om langvarige kriger. Spanske kilder forteller dog at Saqulews siste hersker, Kaybíl B’alam, ble tatt godt imot av k’iche’-kongen Wukub’ No’j straks før de begge ble nedkjempet av spanske erobrere.

Kolonitiden begynte med at Saqulew ble beleiret og inntatt i 1525. Befolkningen som overlevde erobringskrigene og pestutbruddene som fulgte ble tvangssamlet i kristne bosetninger (congregaciones). Seremonisentrene ble erstattet av kristne kirker og en kvadratisk byplan. De aller fleste mamer fortsatte imidlertid å bo utenfor de nye landsbyene, i små grender med et dusin slektslinjer. Dette er også dagens bosetningsmønster.

Med innføringen av kaffedyrking utover 1800-tallet ble mamkommunene trukket inn i en nasjonal politisk økonomi. Spansktalende mestiser (ladinos) flyttet inn i kommunesentrene som byråkrater, kjøpmenn og småprodusenter av kaffe og bomull. På kystsletten ble mamenes land stort sett overtatt av storgodseiere. Med raskt økende folketall og jordknapphet i høylandet etter 1940 har arbeidsvandring til godsene på kysten blitt en nødvendighet for svært mange hushold. Etter 1990 er arbeidsvandring til USA blitt like viktig.

Borgerkrigen i Guatemala (1979-1994) rammet mam-områdene i mindre grad enn landets sentrale strøk. Her som ellers organiserte hæren imidlertid såkalte sivilforsvarspatruljer for å hindre geriljaen i å etablere seg. Mange flyktet over grensen til sine slektninger i Mexico. Geriljaens budskap om frigjøring på nasjonalt nivå vant uansett lite gjenklang i et samfunn av 56 tradisjonsbundne og selvstyrte små enheter.

Som andre mayasamfunn er mam-samfunnet patrilineært. Ekteskap arrangeres mellom familier og formidles av bygdas eldste, men det er gjerne de unge selv som tar de første skritt og ber om foreldrenes assistanse. Man må gifte seg på tvers av slektslinjer, men innenfor kommunen. Tradisjonelt mottok utflyttede sønner jord av far og hans slektslinje, mens døtrenes familie fikk en type brudepris som erstatning for tapet av hennes arbeidskraft. I de siste hundre år er det blitt stadig vanligere at åkerlapper kjøpes og selges. Uansett bygger det unge paret et nytt hus tett ved brudgommens fars hus. Slik kan man kan se slektslinjen som en husklynge i terrenget. Skogen, som gir ved til matlaging og varme, er stort sett stadig felleseid og forvaltets av eldsterådene.

Mam praktiserer svedjebruk med machete og hakke. Jorda ligger brakk i mellom fem og ti år avhengig av lokalt klima. Kvinner tar seg av barn og lager mat, menn steller i åkeren og utfører de kollektive politiske og religiøse oppgaver fellesskapet krever. Ved siden av jordbruk arbeider mange hushold også med veving og småhåndverk for eget konsum og salg.

Kommunen utgjør rommet for mamenes politiske og moralske verden og har foruten sitt mam-navn alltid navn etter en katolsk helgen. Denne skytshelgenen oppfattes mer som en lokal kraft enn et medlem av det katolske panteon. Hver kommune består av rundt et dusin bygder som i sin tur er en allianse av tre til fem slektslinjer. Gjennom det såkalte cargo-systemet tar alle hushold sin tørn i bygdas styre og stell. Nødvendige fellesoppgaver som vedlikehold av veier og vannsystemer, skogvokting og så videre utføres på dugnad. Alle hushold roterer årlig om å påta seg den børen («cargoen») dette arbeidet er for husholdet. Etter å ha avtjent tre-fire forskjellig slike cargoer vil en mann kunne ta plass i en type eldsteråd. Ofte danner de religiøse vervene et eget hierarki (cofradía) som organiserer feiringen av kommunens skytshelgen.

Med den autoritet som alder og erfaring gir er det eldsterådene som opprettholder lov og rett i mam-samfunnet. Sammen med dem står «mayaprestene» (aj q’ij), menn og kvinner med særlige evner til å se sammenhengene mellom menneskene og maktene og som kan formidle mellom dem ved hjelp av ofringer og spådomskunst.

Samtidig er kommunen grunnenheten i statene Guatemala og Mexico. Den gjennomfører nasjonale, partipolitiske valg på ordfører og kommunestyre. Utbyggingen av et nasjonalt organisert helse- og skolevesen gir mam en moderne identitet som guatemalanere (og meksikanere). Det moderne samfunnets vekt på vitenskap, like rettigheter for alle individer og markedsøkonomi utfordrer imidlertid det gamle samfunnets politisk-religiøse hierarkiske organisering.

Alvorlige utfordringer har også kommet fra gruvedrift og vannkraftverk. De store selskapenes ressursutnyttingsprosjekter truer både natur og kultur. Eldsterådene og cargosystemene makter ofte ikke å fornye seg og blir ofre for partipolitisk manipulasjon. Dermed får de stadig økende konkurranse fra lokale og nasjonale NGOer som sier seg å representere mam. Etter 1990 er det dannet en rekke moderne organisasjoner med kulturpolitiske agendaer, også på tvers av riksgrensen mellom Guatemala og Mexico.

Mam kaller seg selv winaq qo, «våre folk» på sitt eget språk. Mam, «de gamle» eller «de opprinnelige» er hva andre mayaer og spansktalende kaller dem. Mam er også navnet på språket deres. Selv kaller de det to qyool, «med våre ord».

Med omtrent 600 000 brukere i Guatemala og 10 000 i Mexico (tall fra 2019) er mam det fjerde største språket i mayafamilien. Mam er imidlertid delt i ofte innbyrdes vanskelig forståelige varianter. Hver kommune har sine også sine særlige dialekter og klesdrakter.

Den sterke lokalidentiteten har bidratt til å styrke lokale kulturelle tradisjoner, men har også påskyndet bruken av spansk som språk. De aller fleste mam er tospråklige, spansk og mam.

Det finnes en skriftnormal og et akademi for mam, men fragmenteringen av språk og kultur har hemmet utviklingen av mam som skriftspråk og som redskap for morsmålsundervisning i skolen. Den etnopolitiske oppvåkningen som har funnet sted ellers i Guatemala er således mindre sterk og synlig i mam-områdene.

• Guatemalas befolkning
• Mexicos befolkning
• amerikanske urfolk