Med selvbestemmelsesrett menes frihet til å treffe valg av betydning for eget liv og egen helse. Det er den enkelte pasient som bestemmer om han eller hun vil ha den helsehjelpen som tilbys. Pasientens selvbestemmelsesrett er også betegnet som pasientautonomi. For pasienter som ikke anses å være kompetent i forhold til å ta behandlingsavgjørelser, er selvbestemmelsesretten begrenset. Dette gjelder for eksempel barn, personer med alvorlige psykiske lidelser, personer med alvorlig psykisk utviklingshemning, pasienter med demens, bevisstløse pasienter og pasienter som er sterkt svekket. 

Pleie, omsorg, undersøkelse, innleggelse og behandling kan ikke gis uten at pasienten har gitt et informert samtykke. For at et samtykke skal være et informert samtykke må pasienten ha fått nødvendig informasjon om sin helsetilstand og innholdet i helsehjelpen. Det vil si at pasienten skal få en god forklaring på hvorfor helsehjelpen tilbys, hvilke metoder som brukes, hvilke fordeler det er ved helsehjelpen, og hvilke mulige farer som følger i forbindelse med den behandlingen eller de tiltakene som tilbys.  Informasjonen skal likevel tilpasses den enkelte pasienten og hvor stort eller komplisert inngrep som skal gjøres.

Det er heller ikke slik at pasienten skal ha all tenkelig informasjon, men nødvendig informasjon om helsetilstanden og innholdet i helsehjelpen. Med nødvendig informasjon menes at pasienten må gis nok informasjon til at han eller hun har et forsvarlig beslutningsgrunnlag for å si ja eller nei til den helsehjelpen som tilbys. Når omstendighetene rundt pasienten umuliggjør å gi nødvendig informasjon, for eksempel ved en akutt innleggelse, er det tilstrekkelig at pasienten får informasjon om selve tiltaket og om eventuelle alvorlige komplikasjoner og hvilken risiko tiltaket kan medføre. Kravene til hva informasjonen skal inneholde fremgår av pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 3.

Helsehjelp uten pasientens informerte samtykke kan kun gis dersom det foreligger et annet gyldig rettsgrunnlag (typisk en lovregel)  

En pasient kan når som helst trekke sitt samtykke igjen. Dersom pasienten trekker samtykket skal helsepersonellet oppmuntre pasienten til å fortsette behandlingen. Dersom pasienten likevel vil avslutte behandlingen, skal pasienten respekteres for sin beslutning og helsehjelpen avsluttes. 

Anne Kjersti Befring og Bente Ohnstad, Helsepersonelloven med kommentarer (2010)

Marit Halvorsen, Rettslig grunnlag for medisinsk behandling (1998)

Asbjørn Kjønstad, Helserett (2007)

Aslak Syse, Pasientrettighetsloven med kommentarer (2009)

Henriette sinding Aasen, Pasientens rett til selvbestemmelse ved medisinsk behandling (2000)

NOU 2005: 1

NOU 2011: 9

NOU 1998: 21

Pasient- og brukerrettighetsloven

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.