norsk politiker (A), datter av Gudmund Harlem, søster av Hanne Harlem. Cand.med. 1963 og Master of Public Health ved Harvard University, USA, 1965. Assistentlege i Helsedirektoratet 1966–68, assisterende overlege ved Oslo Helseråd 1968–74. Stortingsrepresentant fra Oslo 1977–97, leder av utenrikskomiteen 1980–81 og 1989–90. Leder for Arbeiderpartiets Stortingsgruppe 1981–86 og 1989–90. Nestleder i Arbeiderpartiet 1975–81, leder 1981–92. Miljøvernminister 1974–79. Statsminister 4. feb. – 14. okt. 1981, 9. mai 1986 – 16. okt. 1989 og 3. nov. 1990–25. okt. 1996. Leder av Verdenskommisjonen for miljø og utvikling 1983–87. 1998–2003 generaldirektør i Verdens helseorganisasjon (WHO). Utg. Mitt liv (1997) og Dramatiske år (1998).
Brundtland trådte 1974 inn på den politiske arena som en myndig og handlekraftig miljøvernminister. 1981 ble hun Norges første kvinnelige statsminister da Odvar Nordli gikk av, men måtte gå av etter valgnederlaget samme år. Da hun utnevnte sin neste regjering 1986, var åtte av de 18 statsrådene kvinner – noe som var en verdenssensasjon og la føringer for alle senere regjeringsdannelser. Den nye regjeringen strammet inn den økonomiske politikken, noe som bl.a. førte til lavere prisstigning, men høyere rente og arbeidsløshet. Regjeringen måtte gå av etter valgnederlaget 1989, men Brundtland dannet sin tredje regjering etter Syse-regjeringens sammenbrudd 1990. I 1990-årene var den økonomiske utviklingen gunstig, med rentenedgang og lavere arbeidsløshet. Samtidig ble regjeringen kritisert for unnfallenhet bl.a. i helsepolitikken og miljøpolitikken. Brundtlands personlige posisjon og autoritet var hele tiden sterk, trass i valgnederlag bl.a. ved folkeavstemningen om EU 1994. Brundtland trakk seg frivillig tilbake som statsminister 1996 og gikk ut av Stortinget 1997. Som generaldirektør i Verdens helseorganisasjon var hun bl.a. opptatt av forbruksvaner med vekt på redusert inntak av tobakk, salt og sukker.