Bravo-ulykken, den første alvorlige ukontrollerte utblåsning (blowout) i Nordsjøen. Ulykken oppsto 22. april 1977 på plattformen Bravo på Ekofiskfeltet. Under vedlikeholdsarbeid på en produksjonsbrønn begynte brønnen å blåse ut olje. Hovedårsaken til ulykken var at faresignaler, blant annet i form av tilsynekomst av boreslam i produksjonsrøret, ble oversett slik at sikkerhetsventilen på dekk ikke ble lukket. Dernest var brønnen ikke skikkelig trykkstabilisert (drept) med tungt boreslam, slik at man ikke klarte å sette en plugg i brønnhodet. Istedenfor den foreskrevne pluggen stolte man på produksjonssikringsventilene, men en av disse var ikke festet ordentlig til produksjonsrøret med den følge at den løsnet. Etter blant annet hjelp fra amerikanske brønndreperfirmaer lyktes det å stenge brønnen 30. april. Oljeutslippet ble beregnet til rundt 20 000 tonn, men nyere beregninger, basert på produksjonshistorien på Ekofisk, reduserer dette anslaget for utslipp til rundt 9000 tonn.

Fordi været var gunstig, og fordi mer enn halvparten av oljen fordampet, ble det ikke påvist skade på livet i havet etter ulykken. Et ukjent antall sjøfugl omkom likevel. Det ble brukt et betydelig, men ukjent kvantum kjemikalier for å bryte ned oljen i sjøen.

Bravo-ulykken avslørte alvorlige mangler ved norsk oljevernberedskap, men utblåsningen fikk ingen nevneverdige konsekvenser for den videre oljeutvinningen i Nordsjøen. Kravene til utdanning av oljepersonell ble imidlertid skjerpet som en følge av ulykken (Leiro-utvalget).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.