høyre - politikk

Ordet høyre (med liten forbokstav) eller «høyresiden» er i politisk sammenheng en utbredt betegnelse på politikere og partier som, sammenlignet med sine motparter på venstresiden, blir sett på som forholdsvis konservative eller tradisjonalistiske i sin tilnærming til politikken.

I vår egen tid og i Europa regnes også liberale partier gjerne til den politiske høyresiden, selv om disse partiene opprinnelig, på 1800-tallet og et stykke ut på 1900-tallet, ble sett på som en del av venstresiden. Også andre borgerlige partier, som for eksempel kristendemokratiske partier og høyrepopulistiske partier, regnes i dag med til den politiske høyresiden, sammen med de liberale og konservative partiene.

I norsk politikk, særlig i omtalen av norske politiske partier, er betegnelser som høyresiden og høyreorientert i særlig grad brukt om konservative og liberalistiske partier som går inn for en begrenset stat, som i relativt liten grad vil ha økonomisk utjevning og planlegging som en sentral oppgave.

Partinavnet Høyre

I Norge er Høyre (med stor forbokstav) et konservativt og liberalt politisk parti, som sammen med andre de andre borgerlige eller «ikke-sosialistiske» partiene på Stortinget kjemper for en begrenset stat som skal være forsiktig med å ta på seg nye oppgaver. Også i andre nordiske land har høyre vært en betegnelse på konservative partier; Högern i Sverige skiftet i 1969 navn til Moderata Samlingspartiet, mens Højre i Danmark i 1915 ble omdøpt til Det konservative Folkeparti.

Ulike betydninger av «høyre»

I noen land utenfor Norden, blant annet i Frankrike, var det fram til midt på 1900-tallet vanlig å omtale tilhengere av monarki som høyre og tilhengere av republikk som venstre. Det førte i noen sammenhenger til at borgerlige politikere og partier, men som likevel var tilhengere av en republikansk styreform, ble omtalt som en del av venstresiden. Nærmere vår egen tid har man i Frankrike begynt å bruke høyre og venstre på en måte som ligner mer på den man finner igjen i Norge og Norden.

Fortsatt forekommer det likevel at man i enkelte sammenhenger bruker betegnelsen høyre kun om rojalistiske eller ytterliggående nasjonalistiske grupperinger i fransk politikk, som for eksempel Rassemblement National, men ikke om andre borgerlige partier som Les Républicains og Mouvement Démocrat. Det samme mønsteret finner vi også i land som Spania og Italia, samt i en del latinamerikanske land, der høyre av og til blir brukt som en betegnelse på nasjonalistiske, anti-demokratiske og fascistiske grupperinger, omtrent som vi i Norge bruker betegnelsen høyreekstremisme.

Ordets opprinnelse

Selve betegnelsen høyre stammer fra hvordan representanter i Nasjonalforsamlingen – og senere i Nasjonalkonventet – satt i møtesalen under Den franske revolusjon. Her satt relativt moderate eller konservative representanter til høyre for forsamlingens ordstyrer. Dette mønsteret er nærmere omtalt i artikkelen om venstre.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg