Logo for FNs bærekraftsmål
FNs bærekraftsmål ble vedtatt i 2015, og er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030.
Logo for FNs bærekraftsmål
Av .

Historikk: bærekraftig utvikling i FN

1972

FN arrangerte sin første miljøkonferanse i Stockholm. Som et resultat av konferansen opprettet FN et eget miljøprogram (UNEP).

1983

Verdenskommisjonen for miljø og utvikling ble nedsatt av FNs generalsekretær med Gro Harlem Brundtland som leder.

1987

Brundtlandkommisjonen la fram sin sluttrapporten Vår felles framtid. Det var i denne rapporten at begrepet bærekraftig utvikling ble brukt for første gang.

1992

FN arrangerte en en stor miljøkonferanse i Brasil, kjent som Rio-konferansen. Konferansen vedtok Agenda 21, en handlingsplan  for økt innsats for miljø- og utviklingsspørsmål.

2000

FN vedtar sine Tusenårsmål, åtte mål for å utrydde fattigdom, som skulle sikres innen 2015. Tusenårsmål nummer 7. handler om å ”sikre en miljømessig bærekraftig utvikling”.

2002

FN arrangerer konferansen Verdenstoppmøtet om bærekraftig utvikling i Johannesburg (kjent som Earth Summit og Rio +10). Målet er å vedta en plan for hvordan målene fra Rio-møtet i 1992 skulle nåes, men sluttdokumentet blir lite konkret.

2012

FN arrangerer konferansen Rio +20 i Rio de Janeiro. Målet er igjen å bli enige om hvordan landene skal følge opp vedtakene fra Rio-møtet i 1992. Resultatet er sluttdokument "The Future We Want". Et av målene som settes er å "sikre nye politiske forpliktelser for bærekraftig utvikling". 

2014

FNs generalsekretær lanserer rapporten The Road to Dignity by 2030: Ending Poverty, Transforming All Lives and Protecting the Planet i forbindelse med at Tusenårsmålene utløper i 2015. Rapporten inneholder forslag til 17 nye bærekraftige utviklingsmål, som ble vedtatt på FNs generalforsamling i september 2015. Det ble også vedtatt en plan for å nå målene innen 2030. Denne kalles gjerne 2030 Agenda 

2019

FN arrangerer et toppmøte for å følge opp arbeidet med å nå bærekraftsmålene innen 2030. Med 10 år igjen til 2030 blir toppmøte enig om at det er behov for et tiår med forsterket handling for å nå målene. Det lages en handlingsplan for å få dette til, omtalt som Decade of Action.

2023

FN arrangerer et nytt toppmøte for å følge opp arbeidet med å nå bærekraftsmålene innen 2030. Verdens toppleder bekrefter på nytt at man er enig om de vedtatte målsetningene. Det er også enighet om at man ikke er rute for nå disse målene innen 2030, og for enkelte av dem er tilstanden forverret siden 2015. 

Bærekraftig utvikling er en utvikling som tilfredsstiller dagens behov uten å ødelegge fremtidige generasjoners muligheter til å tilfredsstille sine behov.

Et eksempel på en ikke bærekraftig utvikling kan være at man fisker så mye at fiskebestanden man fisker etter dør ut. Dette vil ødelegge muligheten for de som kommet etter oss til å skaffe seg mat ved å fiske. En bærekraftig utvikling kan derfor bety at man fisker litt mindre i dag, slik at man også kan fiske i fremtiden.

Ofte blir det vist til at man må sikre både miljømessig (økologisk), sosial og økonomisk bærekraft. Dette omtales gjerne som de tre dimensjonene til bærekraftig utvikling. En slik forståelse av begrepet er brukt i FNs bærekraftsmål, hvor utrydding av fattigdom og sult er inkludert, sammen med god helse og utdanning til alle.

Et annet eksempel kan derfor være at folk som har vært arbeidsledige og derfor fattige får lønnet arbeid. Slik får de nok penger til å tilfredsstille dagens behov. Det skjer en økonomisk utvikling. Hvis de nye arbeidsplassene kommer i en industri som skaper lite forurensning og utslipp av klimagasser, kan man si at utviklingen er bærekraftig, fordi den ikke ødelegger for fremtidige generasjoner.

Bakgrunn

Gro Harlem Brundtland

Gro Harlem Brundtland presenterer miljørapporten «Our Common Future» fra Brundtland-kommisjonen for miljø og utvikling. London, 27. april 1987.

Gro Harlem Brundtland
Av /NTB Scanpix.

Begrepet bærekraftig utvikling (engelsk sustainable development) ble kjent gjennom rapporten Vår felles framtid som ble lagt fram av Verdenskommisjonen for miljø og utvikling i 1987. Kommisjonen ble også kalt Brundtland-kommisjonen etter lederen Gro Harlem Brundtland. Begrepet oppsummerer hovedanalysen i rapporten.

Siden rapporten ble lagt fram i 1987, har bærekraft-uttrykket blitt både brukt og misbrukt. Det siste gjelder for en rekke programmer og uttalelser og, ikke minst, i reklamesammenheng om ulike produkter og tjenester. Resultatet er utvanning av begrepets innhold. I politisk retorikk har termene bærekraft og bærekraftig utvikling fått godt fotfeste.

FNs kommisjon for bærekraftig utvikling

Rapporten Vår felles framtid la grunnlag for senere, større internasjonale konferanser. En slik konferanse var FNs konferanse om miljø og utvikling, også kalt Rio-konferansen fordi den ble arrangert i Rio de Janeiro i Brasil i juni 1992. FNs kommisjon for bærekraftig utvikling (engelsk Commission on Sustainable Development – CSD) ble så opprettet i desember samme år. Den opererer innenfor rammen av FNs økonomiske og sosiale råd (ECOSOC) og har 53 medlemsstater. CSD har avholdt årlige møter.

Ti år etter Rio-konferansen, i august–september 2002, ble en større konferanse avholdt i Johannesburg, Sør-Afrika, under navnet Rio+10. CSDs 20. møte ble omgjort til en ny, stor FN-konferanse i Rio i juni 2012. Den fikk navnet Rio+20 for å markere jubileet for etableringskonferansen i 1992.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg