Grünerløkka - boligstrøk i Oslo

Thorvald Meyers gate på Grünerløkka i Oslo har et bredt tilbud på utesteder og butikker. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

Thorvald Meyers gate.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Grünerløkka, boligstrøk i Oslo, på østsiden av Akerselva, like nordøst for bysenteret, i bydel Grünerløkka. Strøket har atskillig næringsvirksomhet, særlig i søndre del. Viktige forretningsgater i Markveien og Thorvald Meyers gate. Det foregikk omfattende byfornyelse i 1970- og 1980-årene.

Grünerløkka ble innlemmet i Christiania i 1859, og med det kom murtvangen. På Nedre Grünerløkka er imidlertid bevart noen mindre trehusområder fra tiden før denne byutvidelsen. I siste halvdel av 1800-tallet ble Grünerløkka utbygd med tett, bymessig bebyggelse. Området var sentrum for tidlig industrialisering langs Akerselva, med blant annet Christiania Seildugsfabrik (1856) og Foss Jernstøberi (1875).

Etter at området ble innlemmet i Christiania 1859, ble store deler av det nåværende Grünerløkka bygd på området som grosserer Thorvald Meyer og senere politmester Carl Johan Michelet kjøpte i 1860. Meyers arbeid for barneasylene og Torggata bad bidro til at hovedgaten i den nye bydelen ble oppkalt etter ham mens han ennå levde. Senere ga han parken Birkelunden i gave til kommunen. Utbyggingen for øvrig kontrollerte Meyer ved hjelp av heftelser på mange av tomtene han solgte. Selve reguleringsplanen ble tegnet av stadskonduktør Georg Andreas Bull. Rundt år 1900 bodde det over 20 000 mennesker her.

Størstedelen av bebyggelsen består fortsatt av leiegårder fra slutten av 1800-tallet. Boligstørrelsen i disse gårdene var jevnt over liten, mange leiligheter ble bygd med ett eller to rom. Flere ganger, blant annet i 1930-årene og 1970-årene, kom det forslag om å sanere bydelen og erstatte hele bebyggelsen med moderne boligblokker. Disse planene ble ikke iverksatt; i stedet ble Grünerløkka gjenstand for omfattende byfornyelsesprosjekter, særlig i 1970- og 1980-årene. Den vesentligste delen av byfornyelsen bestod av rehabilitering av den gamle boligmassen til såkalt 30-årsstandard. Dette innebar oppussing av fasader og opprusting av gårdsrom, bedre isolasjon og brannsikring, innlagt bad og WC og krav til minimumsstørrelse på leilighetene. Små, gamle leiligheter ble slått sammen; boligenhetene ble større og folketallet lavere.

En del av den gamle boligmassen var i så dårlig stand at det var umulig eller ulønnsomt å rehabilitere. Det har derfor også vært reist flere nye boliger på løkka, men riving og nybygging har vært svært omstridt.

Parkområdene omfatter Birkelunden, Olaf Ryes plass, Schous plass og Grünerhagen, samt deler av Sofienbergparken; dessuten hører Dælenenga idrettsplass til området. Her er to skoler, Grünerløkka barneskole og Foss videregående skole. Områdets siste gamle kino, Parkteatret, ble nedlagt i 1991. Den nye Ringen kino ble åpnet i 2008. Grünerløkka studenthus åpnet i 2001 i den gamle kornsiloen på Nedre Foss.

Industrien som var grunnlaget for fremveksten, er nesten helt forsvunnet og lokalene tatt i bruk blant annet som nærings- og undervisningsbygg. Forretningsmiljøet er meget rikt og variert, og det er et stort tilbud av restauranter og mindre spisesteder. Grünerløkka har siden 1990-årene vært et av byens mest attraktive boligområder, og befolkningen har en lavere gjennomsnittsalder enn Oslo som helhet. Det gamle arbeiderstrøket har også blitt populært blant folk med høyere utdanning. Grünerløkka er et av byens mest trendy strøk, med en ung urban befolkning og en rekke konsertlokaler og bevertningssteder, mange i de tidligere småbutikkene.

Navnet har boligstrøket etter myntmester Friedrich Grüner (1628–1674). Han kjøpte området, som da var en del av eiendommen Nedre Foss, av Kongen i 1672.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg