Amnesti, beslutning om at personer som har forøvet visse arter straffbare handlinger (særlig politiske) eller er dømt til visse arter straff, skal fritas for tiltale eller straff.

Etter norsk rett må amnesti skje ved lov. Amnesti for politiske lovbrudd er hittil bare gitt én gang i Norge, nemlig ved lov 21. juni 1929 om amnesti for lovovertredelser i anledning av den iverksatte streik i bygningsfagene og de grafiske fag i 1928.

I forbindelse med rettsoppgjøret etter den tyske okkupasjonen av Norge ble det gitt lovbestemmelser av amnestilignende karakter, jf. landssviklovgivningen.

I våpenlovens § 34 er gitt en hjemmel til regjeringen til å kunne vedta amnesti til den som ulovlig besitter skytevåpen. Dette har skjedd ved flere anledninger, senest i perioden 1. mars til 31. mai 2017. Formålet er at ulovlige våpen skal kunne innleveres til myndighetene slik at de ikke befinner seg hos private uten kontroll.

Skattemyndighetene er også gitt mulighet til å gi amnesti for straffeforfølgning til personer som selv melder fra om at de har ubeskattet formue eller inntekter før skattemyndighetene ved egne kontroller er kommet over opplysninger om dette.

I motsetning til amnesti, kan benådning bare skje i enkelttilfeller og etter at straff er idømt.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.