Jair Bolsonaro av /AP. Gjengitt med tillatelse

Jair Bolsonaro

Faktaboks

Uttale

sja'ir bålsån'arå

Jair Bolsonaro

Jair Messias Bolsonaro

Født
21. mars 1955
Fødested
Campinas, São Paulo, Brasil
Jair Bolsonaro er Brasils president siden 1. januar 2019.
Jair Bolsonaro av /Reuters. Gjengitt med tillatelse

Jair Bolsonaro er en brasiliansk politiker som siden 1. januar 2019 er president i Brasil. Han er landets 38. president og valgt for en periode på fire år fram til 1.januar 2023.

Bolsonaro har bakgrunn som offiser i hæren, og satt som representant i underhuset i den brasilianske nasjonalforsamlingen i 24 år for delstaten Rio de Janeiro før han tiltrådte som president. Han ble valgt på en klart høyrekonservativ og populistisk politisk plattform der han lovte å rydde opp i brasiliansk politikk og økonomi etter flere år med store korrupsjonsskandaler og økonomisk krise i landet.

Bakgrunn

Jair Bolsonaro ble født i en liten kommune nordøst i delstaten São Paulo, som én av seks barn av en far med italiensk opphav og en mor med blandet italiensk og tysk opphav. Familien tiltalte ham med mellomnavnet Messias angivelig fordi moren gjennomgikk et komplisert svangerskap og mente det var et Guds under at han ble født.

18 år gammel begynte Bolsonaro på en militær rekruttskole, og deretter gjennomførte han en offiserskole, Academia Militar das Agulhas Negras. Dette var på 1970-tallet, da Brasil ble styrt av et militærdiktatur som hadde tatt makten i 1964 og beholdt den til 1985.

Bolsonaro tjenestegjorde i forskjellige avdelinger for fallskjermsoldater fra 1977 inntil han i 1988 ble overført til reservehæren med kapteins rang. Overføringen var et disiplinærtiltak etter at han startet en offentlig kampanje for høyere lønn til offiserene, rettet mot de nye demokratisk valgte lederne i landet. I tillegg ble han varetektsfengslet i to uker, tiltalt for å ha planlagt bombeeksplosjoner for å skape blest rundt saken. Han ble dømt skyldig av en lokal militærdomstol, men frikjent etter å ha anket til den militære høyesterett. Saken gjorde ham til en omstridt, men svært kjent figur i den brasilianske offentligheten.

Politisk karriere

Fritatt for videre tjeneste i hæren viet Jair Bolsonaro seg til et liv som yrkespolitiker. I 1988 ble han valgt inn som bystyrerepresentant i Rio de Janeiro for det kristendemokratiske partiet PDC. I 1990 ble han valgt inn i Brasils føderale nasjonalforsamling i Brasília, som representant (deputado federal) i deputertkammeret for delstaten Rio de Janeiro. Han ble gjenvalgt seks ganger: i 1994, 1998, 2002, 2006, 2010 og 2014. Han økte oppslutningen ved hvert valg fra 67 041 stemmer i 1990 til 464 571 stemmer i 2014. På denne tiden har Bolsonaro tilhørt åtte forskjellige småpartier på den konservative høyresiden.

Jair Bolsonaro ble på 2010-tallet Brasils mest aktive og innflytelsesrike politiker i sosiale medier, der han kunne snakke direkte til sin harde kjerne av tilhengere med en folkelig, slagordpreget retorikk. I nasjonalforsamlingen hadde han derimot liten eller ingen innflytelse; han var først og fremst en individualistisk protestpolitiker på ytterste høyre fløy. Med jevne mellomrom skapte han nyhetsoverskrifter med kontroversielle utfall mot store folkegrupper og minoriteter som kvinner, afrobrasilianere, urfolk og homofile, og deres rettigheter.

Presidentvalget i 2018

I 2018 sluttet Jair Bolsonaro seg til Det sosialliberale partiet (PSC) for å bli dets presidentkandidat. Gjennom året styrket han sin posisjon som den desidert mest populære kandidaten på høyresiden med løfter om å rydde opp med hard hånd i korrupsjonen i den politiske eliten, og en enda tøffere linje mot landets kriminelle, voldelige gjenger. Han fikk sterk støtte i det private næringslivet med sitt program for markedsliberalisme, lavere skatter, avbyråkratisering og privatisering. Den økonomiske politikken ble utformet av hans nærmeste økonomiske rådgiver Paulo Guedes, utdannet ved University of Chicago og dermed tilhørende den markedsliberalistiske Chicago-skolen innen økonomien.

Blant de andre høyrepartiene og deres leder ble Bolsonaro etter hvert ansett for å være den mest troverdige og samlende kandidaten mot Arbeidernes Parti, PT. PTs leder og Brasils president fra 2003 til 2011, Luiz Inácio Lula da Silva, ledet stort på meningsmålingene inntil han måtte i fengsel 7. april 2018 for å sone en korrupsjonsdom, trass i at anken til høyesterett ennå ikke var behandlet. Lula ble følgelig forhindret fra å stille som presidentkandidat. Bolsonaro overtok dermed ledelsen på meningsmålingene.

6. september ble Bolsonaro knivstukket på åpen gate under et valgkamparrangement, noe som fikk en avgjørende påvirkning på valgkampen og -resultatet; sympatien ga ham økt tilslutning også utenfor høyresidens rekker. Fra sykehussengen slapp han å stille i TV-debatter med de andre kandidatene. Valgkampen hans utfoldet seg i stedet i sosiale medier, og det har kommet en rekke godt dokumenterte anklager fra motkandidatene om at Bolsonaro sirkulerte, og var opphavet til, falske nyhetssaker om dem.

I første valgomgang 7. oktober fikk Bolsonaro flest stemmer av alle kandidater, med 46.03 prosent, og gikk videre til andre valgomgang 28. oktober sammen med PTs kandidat Fernando Haddad. Her fikk Bolsonaro 55.1 prosent, nærmere 58 millioner stemmer, mot Haddads 47 millioner stemmer. Jair Bolsonaro ble innsatt som president 1. januar 2019 med Hamilton Mourão, også han offiser (general) i landets reservehær, som visepresident.

Politiske prioriteringer

Bolsonaros første handlinger som president viste at han vil følge den markante høyrekonservative kursen han lovet under valgkampen.

Av hans regjerings 22 medlemmer hadde sju militær bakgrunn. Nesten halvparten var topper fra finans- og næringsliv eller representanter for jordbruksorganisasjoner og andre lobbyer. Kun to var kvinner. Ingen hadde afro-brasiliansk bakgrunn, og ingen kom fra det fattigere nordøst-Brasil.

Antall departementer ble mer enn halvert, angivelig for å bidra til en slankere og mer effektiv stat. Departementene for finans, skatt, økonomisk planlegging og handel ble slått sammen til et superdepartement ledet av markedsliberalisten Paulo Guedes. Departementene for likestilling mellom kjønnene, afro-brasilianeres kår og menneskerettigheter ble fusjonert med familiedepartementet som ledes av en erklært anti-feminist, pinsevennen Damares Alves. Sergio Moro, leder for «Operasjon Bilvask» og korrupsjonsetterforskningen av Lula da Silva, ble justisminister. Arbeidsministeriet ble nedlagt og dets funksjoner fordelt på tre andre departement. Jordbruksministeriet fikk utvidet sitt myndighetsområde til også å endre grensene for urfolksområder, hvor det ikke er lov å drive jordbruk.

Våpendekretet var blant avgjørelsene med mer umiddelbare følger for folk flest. Borgere med rent rulleblad og uten diagnostiserte psykiske lidelser ble tilkjent retten til å besitte inntil fire skytevåpen.

Utenrikspolitisk markerte Bolsonaro seg med at Brasil trakk seg fra FNs migrasjonspakt, og Brasil var et av de første landene som anerkjente Juan Guaidó som Venezuelas rettmessige president.

Noen av de viktigste reformene i Bolsonaros program er ifølge meningsmålinger lite populære. Dette gjelder blant annet privatisering av statsforetak, svakere stillingsvern for arbeidstakere og heving av pensjonsalderen. Slike større reformer må vedtas i kongressen, hvor Bolsonaros støttespillere ikke har flertall.

Privatliv

Jair Bolsonaro er gift med Michelle de Paula Firmo Reinaldo, og dette er hans tredje ekteskap. Han har tre sønner og to døtre, og selv om Bolsonaro offisielt er katolikk, er hele familien del av nypinsebevegelsen. Sønnene Flávio, Carlos og Eduardo, samt broren Renato, er alle folkevalgte politikere og hans nærmeste medarbeidere.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg