Montesquieu. Tegning av Saint-Aubin.

Fri. fri

Charles Montesquieu er en fransk politisk filosof, statsrettsteoretiker og skjønnlitterær forfatter. For det meste kjent simpelthen som Montesquieu, som egentlig er ett av hans slektsnavn.

Hans første litterære arbeid, Lettres persanes, kom i 1721 og er en meget velskrevet satire over datidens franske samfunnsforhold. Arbeidet gjorde ham kjent både i hjemlandet og ellers i Europa.

I 1734 og 1748 offentliggjorde Montesquieu de to statsteoretiske arbeider Considérations sur les causes de la grandeur des Romains et de leur décadence og de L'Esprit des Lois. Særlig gjennom det siste verket, som på norsk heter Lovens ånd, har han hatt innflytelse på senere politisk tenkning og konstitusjonell praksis.

Et hovedsynspunkt hos Montesquieu er at lover blir til i et samspill mellom den universelle menneskelige natur og skiftende lokale naturgitte og sosiale forhold. For å forstå et samfunns lover må man både kjenne de prinsipper som former menneskelig aktivitet og samfunnets historie.

Men Montesquieu var også opptatt av å gi råd om hvordan et samfunns lover burde være, særlig hvis de skulle garantere borgernes frihet.

På grunnlag av studier av engelsk historie og filosofi kom han til at friheten krevde at den politiske makt var delt mellom tre uavhengige institusjoner, en lovgivende (folkevalgt), en utøvende (Kongen) og en dømmende. Dette har blitt hetende maktfordelingsprinsippet.

Hans ideer kommer til uttrykk i menneskerettighetserklæringene både i den amerikanske og franske forfatning; de øvde også innflytelse på de norske grunnlovsgivere i 1814.

  • Shackleton, Robert: Montesquieu : a critical biography, 1961
  • Shklar, Judith N.: Montesquieu, 1987
  • Vestens tenkere, b. 2, 1993

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.